Vibekes lille ullne

Den aller fineste kråkebolla

2012-02-15T13:47:00.001+01:00

Det som jeg er sikker på må være den aller fineste kråkebolla, har jeg nylig vært så heldig å få i postkassen. Jeg har nemlig hatt superflaks og vunnet dette nydelige halssmykket i blogglotteri hos Lone med bloggen Flowermouse design.

Smykket er laget i Fimo og er fantastisk naturtro og ikke minst veldig vakkert.

Jeg må vise et bilde av innpakningen også, alt var så flott og gjennomtenkt til minste detalj. Skikkelig lekkert, sånn som jeg aldri får til selv og derfor blir desto mer imponert over.

Jeg anbefaler absolutt et besøk hos Lone og Flowermouse design-bloggen. Den er som pakken jeg fikk: gjennomført og flott med fine bilder og kreativ fargebruk.

Ellers går det naturligvis en del tid til jobb for tiden. Selv om jeg ikke jobber så mye, så må det i tillegg lades opp før jobb og hviles etter. Det blir helt klart mindre tid til strikking, men det er også helt klart godt å variere aktivitetene litt også.Snart får jeg nok tid til å fotografere hekleteppet også...

Ha en fortsatt fin uke! :)

Jålehals og nytt garn

2012-02-11T11:24:00.000+01:00

Det var veldig godt å høre at jeg ikke var alene om å starte på nye og uplanlagte prosjekter. Det er nok viktig å la kreativiteten blomstre og ikke begrense seg for mye.

Planen var å vise fram hekleteppet i all sin prakt denne helgen.Siden vi deler på ett speilreflekskamera og mannen i huset har dratt på jobbkosetur til Firenze med kameraet, så utgår det. Mobilkameraet erstatter definitivt ikke speilrefleksen, som er det eneste jeg har til rådighet nå.

I steden viser jeg fram jålehalsen jeg har strikket og den har faktisk stått i strikkekøen en stund og ventet på tur.

Jeg synes det er så godt å ha noe rundt nakken innendørs, vi bor tross alt i et gammelt og litt trekkfullt hus. Da trenger jeg noe som er relativt tynt og som ikke klør. Et halvt nøstse Madelinetosh Pashmina jeg hadde igjen etter Vitamin-D-jakka var øremerket formålet, siden det er en deilig blanding av merino, silke og kasjmir.

Denne halsen tar jeg ikke av meg igjen, utrolig myk og deilig.

Mønsteret her Elanor cowl og er et gratismønster fra Knitty. På Ravelry så jeg at flere hadde brukt Pashmina og at den resten jeg hadde igjen nok skulle holde til halsen. Jeg gikk tom for garn 3-4 runder før mønsteret sluttet, men det tror jeg ikke det er en sjel som legger merke til.

Dette mønsteret var umulig å lære seg utenat for meg, så jeg måtte sitte med nesa i oppskriften hele tiden. Forsåvidt greit nok med et såpass lite prosjekt. Resultatet ble en fin pyntehals, som er utrolig myk og behagelig på. Et nytt innendørs yndlingsplagg kan jeg si med ganske stor sikkerhet.
Mer på prosjektsiden på Ravelry.

I anledning jobbstart, så benyttet jeg anledingen til å feire med en garnbestilling. Her brukes alle unskyldninger for å utvide lageret.

Fra venstre mot høyre: Black, Gossamer dark, French grey dark, Cove pale og Fig

Fem vakre hesper med Madelinetosh merino light fra Little Knits. Jeg bestilte en pakke med fem hesper i nøytrale farger, uten å vite eksakt hvilke jeg fikk. Jeg synes Madelinetosh har veldig flotte farger på garnet sitt, og jeg er veldig fornøyd med disse bortsett fra det svarte. Jeg bruker lite svart, men det har absolutt gavepotensiale.

Her lukter det stripeprosjekter etterhvert. Jeg har aldri strikket med merino light-garnet, men fargene og strukturen er veldig tiltalende. Snart skal jeg se om jeg har hjerte til å ta hull på de tre hespene med Thyme, som jeg fikk i påsken i fjor, og strikke en tynn genser.

Madelinetosh merino light i fargen Thyme

Ellers så er det visst også noen her i huset som har gått litt amok på Tanums salg av bøker til 49 kr.

Når det i tillegg er gratis frakt og bøkene kom dagen etter bestilling, føles det som litt av et kupp. Det er fortsatt tilbud for den som er interessert.

Strikkeplanene for helgen er å omsider få strikket ferdig den tverrstrikkete ponchoen min, som jeg endelig har fått tak i garn til, og komme litt lenger på sjalet som jeg viste fram i forrige innlegg. Her er det lange omganger, så det vil ta tid å få ferdig.

Jeg ønsker alle som er innom en fin og kreativ helg! :)

Uimotståelige fristelser

2012-02-07T08:39:00.000+01:00

Jeg er mye på Ravelry og der er det et oppkomme av strikkemønstre og inspirasjon. For at jeg skal holde litt styr på mer enn tusen favorittmønstre, har jeg lagt de oppskriftene jeg har mest lyst til å strikke i strikkekøen min der inne. Ofte har jeg også puttet på garnforslag fra lageret til de forskjellige oppskriftene.

Med jevne mellomrom får jeg det for meg at jeg kun skal bruke garn jeg har på lager. Ingen dum tanke selvfølgelig, siden jeg både har mye fint garn og det er jo i grunnen litt øknomisk å bruke av det innimellom.

Eksempel på fint garn fra lageret: Wollmeise-rester i fargene Lila Ludmila, Arlene og Feldmaus

Tilbake til strikkekøen, selv om jeg har rangert hva jeg skal strikke i ønsket rekkefølge, er det sjelden det blir som planlagt. Plutselig er det noe som inspirerer over evne og jeg faller for fristelsen og lar planer være planer og legger opp til noe helt nytt. Siden jeg synes strikking skal være lystbetont, har jeg ikke så mye skrupler med å la meg styre av lyst og inspirasjon.

For å ~~omsider~~ komme til poenget, så har jeg selvfølgelig startet på noe nytt, som jeg absolutt ikke trenger og som er helt utenom planen.

Jeg har en stund siklet på det nye sjalet Color affection til designeren Veera Välimäki, med striper i tre farger. Mønsteret ble først tilgjengelig i februar og jeg har tenkt at jeg ikke hadde noe garn som passet og avventet en ny bestilling av garn fra USA (og der røyk visst forsettet med å bare bruke fra lageret). Dessuten trenger jeg overhodet ikke flere sjal, jeg har allerede flere enn jeg klarer å bruke.

Da jeg i går tok en titt i garnlageret og innså at jeg faktisk hadde tre store restenøster med Wollmeise, som kunne passe sammen og brukes i sjalet, ble fristelsen for stor. Her kunne jeg få strikket et sjal jeg synes er flott og atpåtil få brukt opp restegarn, en vinn-vinn situasjon med andre ord.

Eksempel på påstartet sjal, helt utenom planen.

Jeg har inntrykk av at jeg ikke er helt alene om å falle for fristelsen med å starte opp med uplanlagte prosjekter. Hvordan er det med dere der ute, holder dere dere strengt til planen eller dukker det "plutselig" opp noe på pinnene, som dere ikke ante at dere hadde tenkt til å starte på?

Og hekleteppet? Det er faktisk ferdig! Jippi! Bilde kommer når vær og føreforhold tillater det.

Ha en fin uke! :)

Ny måned - nye utfordringer

2012-02-03T12:41:00.001+01:00

Februar har avløst januar og dagene blir lysere, men også kaldere. Vinterkulda har plutselig kommet, den har ikke vært savnet og må gjerne gå sin vei like raskt som den kom.

Siden det var flere som mente den røde lappen måtte få være med i teppet, så ble den tatt til nåde og innlemmet i fellesskapet.

Da er det godt å ha et varmt hekleteppe på fanget, samtidig som jeg hekler det sammen. Det er månedens ene utfordring. Jeg har heklet veldig lite, og aldri heklet sammen noe tidligere, så jeg synes dette er både litt vanskelig og plundrete. Heldigvis så fikk jeg veldig god hjelp av Anne Kari som viste meg flere alternative metoder.

Metoden som stod i Drops-oppskriften ble litt klumpete, hvertfall da jeg prøvde å få det til.

Jeg endte opp med å hekle sammen i annen hver maske av lappene med en kjedemaske,og med en luftmaske imellom hver kjedemaske. Det gir en liten sikk-sakk-effekt, som ikke ser så verst ut. Mer avanserte teknikker får heller komme ~~hvis~~ når jeg får mer erfaring.

Det kommer til å ta sin tid, teppet har 117 lapper. Foreløpig har jeg heklet sammen på langs, og har så vidt begynt på de tolv tversover-radene. Av en eller annen grunn virker det som disse tar mye lenger tid enn på langs, enda det er færre lapper.

Teppet blir i tillegg digert. Jeg ante ikke at lappene ville strekke seg så mye når de ble heklet sammen. Til slutt skal det også hekles noen runder rundt teppet, så jeg har i grunnen satt av hele februar til dette. Siden sammenheklingen krever en framoverbøyd sittestilling, blir det også korte økter om gangen.

Månedens andre og desidert største utfordring blir jobbstart.

Hamsteren i bakgrunnen er hverken levende eller min. Koppen derimot har fulgt meg i mange år, etterhvert med noe redusert hank.

Første dag på jobb på ett år i går, og jeg krysser fingre og tær for at formen holder til de få prosentene jeg skal gjøre en innsats i uka. Veldig godt å være tilbake, og føle at jeg er "med i samfunnet" igjen. Selv om jeg ikke er blitt direkte bedre på det året jeg har hatt permisjon, har jeg hvertfall klart å stabilisere formen og vet mye mer om hva jeg tåler og når jeg må stoppe opp. Det tror jeg er gode forutsetninger til å få hverdagen til å fungere med to korte jobbdager i uka.

Da var det vel på tide med en økt på teppet igjen. Det blir innedag med noe varmt i koppen, så får kulda klare seg selv utendørs.

Persille er helt enig i det med å være inne og sammen ønsker vi alle som er innom en god helg! :)

Transformasjon

2012-01-30T10:35:00.000+01:00

Tusen takk for alle fine kommentarer på trådfestingsinnlegget under her. Jeg noterer meg at det er flere som venter med å feste tråder til slutt, men at mange er flinke underveis. Takk også for alle tips til sammenhekling av teppet, det trenger jeg, heklenovise som jeg er.

Terra-sjalet ble ferdig i helgen. Forvandlingen fra skjerf til sjal gikk overraskende kjapt. Mens det tok over en måned å strikke et skjerf av tre nøster Shelter, tok det en uke å strikke sjal av 4,5 nøster. Forklar det den som kan, men det kan jo ha noe med at jeg aldri har likt å strikke skjerf.

Sjalet ble en god del større enn forventet. Planen var å ha det surret rundt halsen når det er kaldt, men jeg er litt i tvil om det er fysisk mulig å få stappet dette ned i kåpa. Fra et for smalt skjerf til et for vidt sjal med andre ord, men jeg foretrekker absolutt et sjal jeg kan tulle meg inn, så jeg er er fornøyd.

Sjalet var enkelt å strikke og gikk raskt på pinne nr 5. Mønstre fra Brooklyn tweed har nesten alltid noen avanserte løsninger i oppskriftene sine, denne gangen droppet jeg alt og gjorde det enkelt. Det ble ikke noe midlertidig opplegg i starten som skulle sys sammen til slutt, jeg bare la opp litt færre masker og økte. Det gikk helt fint og ingenting synes i nakken.

Det ble heller ikke sydd avfelling, jeg brukte bare en større pinne og felte av ved å strikke to masker vridd sammen og sette tilbake på pinnen, to nye vridd sammen osv. Det ble en helt fin og elastisk kant av det.

Selv om jeg ikke liker så godt å strikke av Shelter-garnet er sluttresultatet flott. Sjalet ble veldig mykt og lett i forhold til størrelse og tykkelse på garnet, og fargen er nydelig. Så jeg må i grunnen si det var verdt strevet og kanskje også knutene jeg fant i garnet.

Mer på prosjektsiden på Ravelry.

Ellers så er jeg straks i mål med heklingen av de siste lappenen på lappeteppet.

Da kan jeg jo bare notere meg at jeg ikke har lært noe av tidligere feil. Jeg fester fortsatt ikke tråder underveis, så jeg er nok et såkalt håpløst tilfelle.

Ha en fin uke! :)

Trådfesting - tips!

2012-01-27T11:47:00.001+01:00

Tips: Fest tråder underveis og i hvertfall før du har hundre lapper liggende! Noen fulgte ikke dette gode rådet, og noen har hatt mange, lange timer med trådfesting denne uka.

Jeg bare lurer: Fester du tråder underveis i prosjektene dine, eller tar du den kjedelige jobben til slutt sånn som ~~meg~~ noen andre jeg kjenner?

Det spørs vel om ikke den stakkars enslige rødorange lappen øverst stikker seg litt vel mye ut, og må gå i skammekroken.

Det kjedeligste var likevel at det viste seg at hundre lapper ikke var nok, enda oppskriften sier 77. Det mangler fortsatt nesten tyve lapper som både må hekles og festes tråder på, for å få plass til tærne under teppet.

Ryktene sier også at lappene visstnok må hekles sammen til slutt. Jeg stikker hodet i sanden til lappene er ferdige, og så tror jeg jeg tilkaller eksperthjelp.

Lappene er heklet i Drops Delight etter denne oppskriften fra Garnstudio.

På tampen her vil jeg sende en liten hilsen til Spania og min gamle far som fyller år i dag: Gratulerer med dagen, kos dere i sola! Vi er ikke misunnelige i det hele tatt her i snøværet, slett ikke...

God helg til alle som er innom! :)

Mandag og ny lue

2012-01-23T10:19:00.001+01:00

Ikke at det er så stor forskjell på dagene når man ikke jobber, men huset blir ganske tomt og deilig stille etter helgen.

Fortsatt vanskelig å ta vellykkede bilder av seg selv...

I går hadde vi en deilig vinterdag her, etter snøfallet lørdag. Sola er nesten kommet tilbake her bak Ekebergåsen og jeg var sprek nok til å gå en liten tur i Svartdalen. Da ble den nystrikkete lua Autumn vine beret testet ut.

Fint, velskrevet mønster på denne og et ekstra pluss at både "vrangborden" og fellingen er helt integrert i mønsteret. Min lue er strikket i Hverdags fra DSA, og det var veldig velegnet til formålet. Det eneste dumme, og det er helt og holdent min egen feil, var at jeg strikket en halv repetisjon ekstra av bladmønsteret. Dermed er lua litt for saggete og stor. Hadde jeg holdt meg til mønsteret så ville jeg ikke trengt mer enn et nøste heller. Denne blir nok brukt likevel, den sitter godt på hodet.

Prosjektside på Ravelry

Ikke sol i Svartdalen enda, men snart...

Skjerfet jeg viste bilde av i forrige innlegg er rekket opp og sjal er påbegynt. Jeg hadde glemt at det var en del knuter i garnet og derfor vanskeligere å rekke opp fordi det var flere festede tråder enn forventet. I tillegg har jeg funnet to knuter til og det er skuffende i et så eksklusivt garn som Shelter skal være.

I tillegg er garnet så utrolig trått å strikke med, og det hadde jeg også glemt. Tror nok metallpinner er et must på dette garnet, så det må jeg nok skaffe meg i riktig størrelse. Selv om Shelter er lekkert i fargene, tror jeg ikke jeg kommer til å kjøpe det flere ganger.

Ellers denne mandagen så står en tur til garnbutikk på planen. Nå gjelder det bare å bli enig med kroppen om det er et overkommerlig prosjekt eller ikke.

Ha en fin uke! :)

Windward - årets første sjal

2012-01-21T14:45:00.001+01:00

Eller skjerf er vel nærmere sannheten, langsmalt som det er.

Det snør "bittelittegranne" i dag...

Windward ble ferdig 1. januar, så mesteparten er strikket i fjor. Det var vanskelig å få tatt gode bilder av dette, langt og litt ufotogent som det er, men med litt fotohjelp gikk det bedre.

Skjerfet er designet av en av mine yndlingsdesignere på Ravelry: Heidi Kirrmaier. Det har en fiffig konstruksjon, og består av felter der man feller og øker underveis. På den måten ble det hverken kjedelig eller uinteressant, noe jeg vanligvis pleier å plages av under skjerfstrikking.

Jeg brukte et helt hespe Wollmeise 100% i fargen Die Auster. I følge mønsteret skulle jeg hatt nok garn, men det hadde jeg visst ikke likevel. Dermed måtte jeg lage en alternativ avslutning som var enklere enn på originalmønsteret.

Jeg strikker litt løst, så hadde jeg brukt pinnestørrelse 3 istedenfor 3,5 så hadde det holdt og skjerfet hadde blitt litt fastere i fisken.
Prosjektside på Ravelry

Nå gjenstår det bare å se om det blir en favoritt. Det er vanskelig å forutsi om et sjal eller skjerf blir mye brukt eller ikke. Et av skjerfene (eller det ene skjerfet, rettere sagt) jeg strikket i fjor er definitivt ingen suksess.

Wayfarer-skjerfet er fint, men altfor smalt og det blir fullt av glipper som slipper inn kald luft i halsen. Siden det er strikket i ekslusivt Shelter-garn, vil jeg gjerne at det skal bli brukt, så jeg skal rekke det opp og strikke et stort deilig Terra-sjal isteden. Det blir helgens strikketøy i snøværet tenker jeg.

Ha en fortsatt fin helg! :)

De mykeste vottene

2012-01-15T15:17:00.000+01:00

Jeg er ganske sikker på at det er disse vottene, som fortjener betegnelsen de mykeste.

Utgangspunktet var deilig hjemmespunnet garn fra angorakanin, som jeg var så heldig å få fra en venninne. Hun hadde selv både klipt kaninen og spunnet ulla.

Selve vottene er laget på enkelt vis. Jeg la opp 40 masker på pinne 3.75 og strikket vrangbord og åtte omganger rett. Så økte jeg to masker til tommel hver 3. omgang til jeg hadde 11 masker, hvorav en maske var en av de 40. På høyre vott økte jeg til tommel etter første maske og på venstre vott økte jeg rett før siste maske på omgangen.

Tommelmaskene ble satt på en tråd og jeg la opp en maske bak disse maskene så jeg hadde 40 masker igjen. Så strikket jeg til vottene var nesten passe lange og tok inn fire masker annen hver omgang til jeg hadde 16 masker igjen. Da tok jeg åtte masker på hver pinne og strikket de sammen og felte av samtidig på vrangen. Det går også an å sy maskene sammen istedenfor.

Tommelmaskene ble plukket opp og satt på pinne og jeg plukket også opp tre til så jeg hadde 14 masker. Kunne nok vært et par ekstra, for de ble veldi akkurat passe. Når tomlene var lange nok, strikket jeg to og to masker sammen, og så tok jeg tråden gjennom de resterende maskene med en nål og "snurpet" sammen.

Pynten er sydd på med kjedesting i dobbelt tråd med Holst supersoft garn. Det er mitt første forsøk med kjedesting, så jeg er rimelig fornøyd med resultatet.

Vottene er som nevnt utrolig myke og deilige på, og blir nok garantert nye yndlingsvotter. Angora skal være ekstra varmt også, så det lover godt. Vindtette er nok vottene ikke, men med noe vindtett utenpå, hadde de nok vært uslåelige.

Ravelrylenke

Aidez - årets første jakke

2012-01-12T16:18:00.000+01:00

Jakka ble ferdig helt på tampen av året i fjor, men først nå har jeg fått tatt bilder, så jeg har noe å vise fram.

Jeg var veldig spent på hvordan denne ville bli, jeg strikket nemlig ingen prøvelapp før jeg begynte. Underveis sjekket jeg at den gikk sånn ca rundt overkroppen og at jeg ikke svømte i den.

Armene ble strikket først, tre stykk, siden den første ble for trang. Det er mange på Ravelry som har klaget over trange armer på denne, så vær obs på det hvis du skal strikke den. Jeg var klar over det, og trodde jeg hadde nok masker, men til slutt endte opp med 60 masker øverst, noe som er 6 masker større enn største størrelse! Likevel er det ikke mye å gå på.

Jeg strikket denne i Alaska fra Garnstudio, og garnet er litt tynnere en anbefalt i mønsteret. Det gikk likevel helt fint å strikke bolen i størrelse M.

Det ble masse moderasjoner på denne, siden jeg valgte å strikke bolen i ett og ikke i tre deler som i mønsteret. Det var litt plundrete å fa alle flettene på riktig plass og huske hvilke fletter som skulle strikkes hvor, siden jeg måtte lese fram og tilbake i mønsteret for å finne de forskjellige delene av oppskriften. Etterhvert gikk det seg til, og jeg husket stort sett alle flettemønstrene utenat.

Heldigvis hadde jeg strikket armene først, og fått trent meg på et av flettemønstrene på forhånd. På grunn av alle flettene tok det litt tid å strikke denne, det var også mønster på baksiden og vridde vrangmasker som man måtte være obs på.

Istedet for å sy i ermene, strikket jeg de sammen med bolen og foretok raglanfelling oppover. Jeg felte av ti masker under hver arm og på bolen før jeg føyde delene sammen. Blir det en neste gang, lar jeg bare de ti maskene være på en tråd, så blir det lettere å sy/strikke sammen etterpå.

Jeg strikket fire omganger før jeg startet fellingen og deretter felte jeg åtte masker på hver rettomgang i overgangen armer/bol. Det var ikke noe problem at armene hadde flere masker enn oppgitt, det gikk seg til i fellingen.

Den ytterste fletteraden på bolen, skulle fortsette opp og rundt nakken, som en liten krage. For å være helt ærlig så skjønte jeg ikke hvordan oppskriften ville at dette skullle gjøres, men jeg gjorde det på min måte.

Etter å ha felt på bolen, så bare den ytterste fletteraden stod igjen, hadde jeg fortsatt resterende masker øverst på ermet og på ryggstykket på pinnene. Jeg merket av hvor midten var bak og strikket mot midten fra hver side og tok med meg en maske fra erme/rygg og strikket sammen med med innerste maske i fletten annen hver omgang.

Da jeg var kommet til midten bak fra hver siden sydde jeg sammen de resterende masken i nakken med kitchener stich.

Jeg er veldig fornøyd med denne jakka, både lengden, flettene og kosefaktoren. Planen er å lage en lukkeanordning med hemper etterhvert også. Det eneste jeg ikke er fornøyd med, er at Alaska-garnet allerede har begynt å nuppe, etter nesten ingen bruk! Det er skuffende, for da blir denne jakka antagelig fort stygg.

Hvis ikke dette skulle være nok informasjon er det mer på Ravelry. Aidez er forresten et gratismønster og det er 1541 som har strikket denne og lagt den inn på Ravelry.

Strikkestopp

2012-01-10T10:24:00.001+01:00

Et eller annet sted i pakkingen gikk noe feil, og resten av garnet jeg trenger ligger hjemme.

Jeg strikker tværstripet poncho av Lene Holm Samsøe. Hvordan jeg lenker med iPaden har jeg ikke funnet ut, men den kan søkes opp på Ravelry.

Garnet er en tråd Drops alpakka og en tråd Drops kid silk. Det blir overraskende mykt og loddent sammen. Det er interessant å se hvordan to forskjellige garntyper virker sammen, og det skal jeg prøve mer av framover.

Nå har altså Kid Silken sagt takk for seg, men strikkeavhengig som jeg er, har jeg selvsagt en plan B.

Riktignok er det hekling, men det duger. Dessuten passer det bedre til det varme været vi har fått nå, en et digert loddent "teppe". Litt mer passe størrelse til flyturen hjem i morgen også.

Været er som nevnt varmere og finere enn noen sinne. Vinden har forsvunnet, så nå skal vi straks ut og nyte den siste dagen her. - Posted using BlogPress from my iPad

Location:Los Tirijanas

Til sjøs!

2012-01-08T18:43:00.001+01:00

Om ikke til direkte til sjøs, så gikk turen i går til kysten, nærmere bestemt Playa del Ingles.

Om vi har hatt litt vind her oppe på fjellet, kunne vi (litt skadefro) konstantere at det var barnemat i forhold til den kraftige kulingen på stranden. Ikke noe badeliv her nei.

Det var som forventet masse turister, restauranter og støyende musikk. Vi spiste en rask lunsj før vi bega oss opp i fjellene igjen. Man skal ikke langt unna kysten før fjelllandskapet begynner og med det svingete og bratte veier. På Gran Canaria er man tydeligvis ingen tilhengere av broer og tunneler, og veiene slynger seg opp og ned fjellsiden.

Så bratt er det at det tydeligvis er ypperlig trening til Tour de France, for i dag kom hele Saxo bank-laget med Contador i spissen innom hotellet for forfriskninger. Nevnte jeg forresten at det er mye svinger?

På veien til kysten stoppet vi tilfeldigvis ved et slags utendørs museum, der de hadde bygd opp en hel landsby slik den opprinnelige befolkningen bodde.

Selv om jeg er arkeolog må jeg bare innrømme at jeg ikke ble så betatt av litt slitne dukker som poserte rundt.

Landskapet og omgivelsene var mer betagende.

Jepp, jeg foretrekker levende mennesker som poserer.

Fine kaktusen!

Nå på vinteren blir jeg barnslig begeistret over alt som blomstrer. Det virker som et lite mirakel at det faktisk er mulig midtvinters.

Nevnte jeg at det er mye fjell her?

Som for å understreke at vi har valgt det rette feriestedet, hadde vinden stilnet da vi kom hjem og det var mulig både å kaste klærne og å bade i det deilig varme bassenget.

Jeg beklager lite kommentering i blogger for tiden, men internettforbindelsen her er usigelig treg. Kommer sterkere tilbake etter hjemkomst.

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Los Trijanas

Til fjells!

2012-01-07T10:48:00.001+01:00

Til tross for at hotellet har mye å by på, i tillegg til døde dyr og kitchy julepynt, vant utferdstrangen i går.

Siden vi allerede er på fjellet, er det ingen sak å komme enda litt høyere opp med leiebilen. Eller litt sak er det siden de lokale kjører som deres siste time har kommet i hårnålssvingene, og det stadig dukker opp syklister i svingene.

Naturen er karrig og vakker, og fjellene er spektakulære. Nesten som Gran Canyon i miniatyr.

En liten tur ut på en av de mange turstiene i området, ble det også.

Etter denne nokså beskjedne turen, var det "noen" som trengte veldig å hvile en stund. Siden hotellet ligger høyt er det en del vind. Så da jeg lå på solstolen
inntullet i håndkler for å holde varmen, følte jeg meg som en rekonvalesentpasient fra gamle dager. Pakket inn og trillet ut for å få frisk luft og sol.

Sola gjorde godt den og varmere ble det etter hvert også.

Et stort og loddent strikketøy er også med, og på kvelden ble det litt strikketid i salongen før middag. Mer om det siden.

I dag blir det kanskje en tur ned til kysten, for å se på sjøen og turistene.

- Posted using BlogPress from my iPad

D-vitaminer

2012-01-05T19:23:00.001+01:00

Sårt tiltrengte D-vitaminer sankes under sola i fjellene på Gran Canaria. Utsikten fra hotellet et storslagen og chartefaktoren lav.

På kvelden er det peiskos under stakkars utstoppet sebra.

Fredelig, rolig og avslappende.

Strikkekavalkade 2011 del 2

2012-01-03T14:14:00.001+01:00

Det ble noen sjal i fjor også...

Selv om flere sjal er gitt bort, så er det ikke til å komme forbi at det begynner å fylles opp i skuffer og skap. Det blir derfor definitivt ikke like mange sjal i år.

Årets suksess: Damask-sjalet som søsteren fikk i bursdagspresang.

Valg av mønster og garn viste seg å være en veldig heldig kombinasjon på dette sjalet og gjorde at begge deler fikk vist seg fra sin beste side synes jeg. At sjalet var det morsomste å strikke i tillegg , var en ekstra bonus. Hvis du vil ha mere ino om garnvalg så kan du sjekke tidligere blogginnlegg her.

Årets designer: Siden tre sjal er strikket etter Kitman Figueroas oppskrifter, blir hun årets sjaldesigner i min lille uhøytidelige kåring. Sjalene hennes er vakre, mønstrene lett forståelige og interessante å strikke. Rene kinderegget med andre ord.

Damask, Batik og Frangipani av Kitman Figuero

Årets overraskelse: To overraskelser i år, av litt forskjellig art. Første overraskelse var hvor stor forskjell bruk av tynt lace-garn gjorde for hvilket uttrykk det ferdige sjalet får.

Laminaria var mitt første sjal i lace-garn, men definitivt ikke det siste. Det ble flortynt og lekkert, men likevel varmt.

Den andre overraskelsen var at Camomille-sjalet har blitt en favoritt vinterstid. Stort og godt å tulle seg inn i, og farger som passer til mye. Dette kan det hende det blir et til av i år.

Årets fiasko: Først og fremst Herbivore-sjalet, som jeg trodde var maskulint nok til at en av mennene i familien ville overta det. Det ville de definitivt ikke, og ikke likte jeg det selv heller. Historien endte likevel godt for det ble rekt opp og strikket om til Frangipani-sjalet isteden.


Herbivore foran og Frangipani bak.

Ellers har også Rock Island vært mye i bruk og også Miralda's triangular shawl som er det siste i rekken. Derimot har hverken Stripe study eller uglesjalet levd helt opp til forventningene. Stripe study er asymetrisk og jeg sliter litt med å dandere det på en logisk måte. Uglesjalet er veldig stramt i kanten og det er litt ubehagelig. Dessuten ble det veldig langt og er hverken sjal eller skjerf, litt ubestemmelig liksom.

Årets garn: Wollmeise 100% ble brukt i fem sjal, så det er fortsatt en sjalfavoritt, selv om de tynnere garntypene seiler opp som nye utfordrere.

Jeg har hatt mye moro med sjalstrikking i 2011 og det har både blitt fine gaver, nye strikkeerfaringer og flere sjal i egen garderobe. Det blir interessant å se hva jeg ender opp med på slutten av 2012, for noen flere sjal blir det helt sikkert.

Ha en fortsattt fin nyttårsuke! :)

Strikkekavalkade 2011 del 1

2012-01-01T19:56:00.001+01:00

Siden 2011 var et så produktivt strikkeår, tar jeg oppsummeringen i flere deler.Alt i alt strikket jeg over 23 000 meter i 2011 og det er ca 8000 meter mer enn i 2010. Dermed er fjoråret det året jeg har strikket mest noensinne.

Først ut er de store plaggene; jakker og gensere.

Syv jakker (hvorav den siste ble ferdig i går og kom dermed ikke med), fem gensere og en vest. Flesteparten var visst til meg selv, kun tre var til andre.

Årets suksess: Det var nok Honeybeejakkene og må jeg velge, blir det den grønne som er friskest i fargen. Det var overraskende god passform på disse, antagelig på grunn av tøyeligheten i lace-mønsteret. Veldig fine til sommerbruk og på mildere dager. Denne jakka fikk også flest hjerter på Ravelry. Tidligere blogginnlegg om jakka finnes her og her og faktisk også her.

Årets mest brukte: Peasy-jakka er nok mest brukt. Den har vist seg veldig anvendelig, både tynn og varm på en gang og fargen er praktisk og passer til det meste av det jeg har.

Jeg liker godt mønsterborden foran oppe, men orker sjelden å knappe opp alle knappene. Den fungerer oftest som en genser med knappene igjen. Blogginnlegg om jakka her, her og faktisk også her.

Årets overraskelse: Det må bli Vitamin-D-jakka, som jeg var veldig i tvil om underveis på grunn av fasongen, men som jeg har likt overraskende godt etter at den ble ferdig.

Luksusgarnet Pashmina fra Madelinetosh gjør at jakka også er supermyk og behagelig å ha på seg. Denne prøver jeg å spare til litt finere anledninger. Blogginnlegg om jakka her.

Mens jeg strikket Vitamin-D lærte jeg meg endelig å strikke short rows eller forkorta rader. Før ungikk jeg prosjekter med short rows, siden det ble stygge hull. I denne oppskriften var det forklart skikkelig og i tillegg har jeg fått det forklart og vist av Linda. Det er godt å komme over den strikkekneika og slippe å velge bort flere prosjekter på grunn av det.

Årets morsomste strikk: Det må bli Atelier-jakka. Her var det flere nye teknikker og det var stadig nye utfordringer underveis. Jeg lærte også å strikke lommer.

Dessuten ble jakka strikket under ski-VM og da gikk det radig unna. Jeg tror nesten jeg strikket i takt med de norske skiløperne. Atelier-jakka har jeg blogget om her og her.

Årets fiasko: Det må være Mandel genseren som aldri ble ferdig.

Oppskriften er fin, det er garnet og jeg som ikke ville bli venner. Genseren er strikket i det nye garnet til Drops: Baby alpakka silk. Jeg synes alle ujevnheter og feil synes veldig godt og genseren sitter i tillegg som et pølseskinn. Det gjenstår imidlertid bare et halvt erme, så jeg har vage planer om å gjøre den ferdig likevel. Det bør være overkommerlig i løpet av 2012.

Ellers er jeg overraskende fornøyd med det jeg har strikket. Den turkise Buttercup-genseren er litt for kort og skal strikkes lenger. Den stripete jakka ble litt større og mer posete enn planlagt, men er mye i bruk likevel. Strikkegavene var også populære, selv om minstemann nok har vokst ut av sin genser allerede.

Det har vært moro å ferdigstille så mange plagg og det lover godt for 2012, det blir nok noen gensere og jakker i år også.

Godt Nytt År!

2011-12-31T22:42:00.005+01:00

På årets siste dag, debuterer jeg, Vibekes mann, somgjesteblogger. Vi har gjort unna en rask fireretter, og ligger nå på sofaen ogser engelsk krim på svt1 mens rakettene eksploderer rundt oss. Til forretthadde vi toskansk skinke og Cantaloupemelon. Skinken er en julegave fra jobbensom jeg ens ærend måtte hente i kjøleskapet på jobben i dag da jeg har glemtden ca. 5 ganger J.

Til hovedrett hadde vi ytrefillet av kornfødd elg. Detpasser fint med mine dype røtter i kornkammeret på Hedemarken. Et eksotisk tilbehørvar Nordlysgelé, som er mørk og søt med en litt bitter ettersmak, - pluss for uanstendigpris!

Sausen til Vibeke var for øvrig helt utrolig deilig.Gulrøtter, sukkererter og ris tok vi med for å minne oss på at hverdagsligeting også kan skape fest ;-)

Desserten var hjemmelaget sjokolademousse med varm flytendesjokolade som ble påført rett før servering. Kraftige saker som vi så oss nødttil å nyte i litt mindre mengder enn servert.

Til både forrett og hovedrett hadde vi champagne. Det funketganske bra på grunn av melonen og at «viltsausen» ble laget med hvitvin. Tilsjokolademoussen måtte vi imidlertid ty til en italiensk dessertvin som vihadde i kjøleskapet. Champagnen ble alt for tørr til den søte moussen, så visparte litt av den til den fjerde retten.

Ta godt vare på dere selv i det nye året! Hilsen Tor.

Nyttårsgaver til heldiggris

2011-12-31T13:09:00.002+01:00

Tiden flyr og plutselig var det nyttårsaften. Tiden har blitt delt mellom koselige julebesøk og oppladning/hvile. Bloggen har dermed fått litt juleferie den også.

Innimellom er jeg med på blogglotterier hos gavmilde håndarbeidsbloggere. Plutselig var jeg så heldig å vinne hjemmelagde gaver i to stykker, og begge to dumpet ned i postkassa i forigårs. Da hadde jeg nesten julekvelden på nytt. Skikkelig flotte gaver var det også, bare se:

Dette må være en av de kulestes luene som finnes: Pepperkakelua som Torirot både har designet og strikket selv. Denne er det mønster på på Ravelry, under navnet Ginger bread hat, så den kan strikkes av de som måtte bli fristet.

Helt fantastisk flott og den sitter som et skudd. Passer helt perfekt og sitter passe stramt rundt ørene. Mine har en tendens til å bli litt løse, så denne blir god på kalde dager. Tusen takk, denne skal brukes mye! :)

Fra Danmark og Mona med bloggen dqpage var jeg så heldig å få tovede tøfler. Skulle tro Mona visste hvor kalde føtter jeg har hatt i vinter og at jeg har savnet tykkere tøfler til innebruk. Nå går jeg varmere tider i møte, tusen takk Mona! :)

De passet fint disse også, og gode og varme!

Ellers har jeg hatt som mål å gjøre ferdig ufoer før det nye året ringes inn. Målet var å klare tre av fire, men foreløpig har jeg visst bare klart en:

Aidez-jakka ble vasket og lagt til tørk i går, og der blir den liggende en stund. Den er tykk, men kanskje er den tørr i morgen. Bortsett fra at armene er litt trange, ser den lovende ut.

Muligens klarer jeg å gjøre ferdig et sjal i løpet av kvelden også. Her blir det nemlig rolig hjemmefeiring. Uansett om jeg blir ferdig, så har dette vært det mest produktive strikkeåret noen sinne og oppsummering av innsatsen kommer etterhvert.

Jeg vil gjerne si tusen takk for et særdeles hyggelig bloggår til alle som har vært innom og tittet og lagt igjen kommentarer. Det er både inspirerende og koselig med alle hilsnene jeg har fått og det har blitt satt stor pris på. Dessuten er det en fin måte å ha kontakt med omverdenen på en "ikke-fysisk" måte, som er viktig når det ikke blir så mye i "levende live" som jeg kunne ønske.

GODT NYTT ÅR TIL ALLE SOM ER INNOM! :)

God jul i stua!

2011-12-23T12:26:00.000+01:00

Det ble brått litt stille her på bloggen. Vi feiret Tors femtiårsdag i helgen og det var kjempekoselig og vellykket, men det tok litt på kreftene. Det ble noen dager med feber og influensafølelse etterpå, et vanlig symptom når man har ME og overanstregner seg. Nå er jeg bedre og gleder meg til julefeiring.

I dag skal vi feire litt med ungdommen i huset og i morgen, 1. og 2. juledag er vi så heldige å komme til ferdig dekket bord. Det er skikkelig luksus, som skal nytes i fulle drag.

Jul i huset har det blitt på enkelt vis med juleduker og litt blomster, juletreet får vente til neste år siden vi feirer jul borte.

Jeg fikk en liten juleoverraskelse i postkassen i dag: Bloggbok fra det første halve bloggåret mitt.

Overraskelse var det fordi det er mangfoldige uker siden jeg bestilte den, og jeg hadde nesten gitt opp hele boka. Jeg tenkte jeg fikk purre på den etter jul.

Boka ble bestilt fra Sharedbook og deN var veldig enkel å lage. Det er litt forskjellige valgmuligheter og jeg valgte å plassere tekst og bilder så det tok minst mulig plass og å ha med kommentarer. Kommentarerne er jo en del av bloggen og siden lesere av strikkeblogger er hyggelige folk, er det bare koselige meldinger.

Når boka først kom, er jeg veldig fornøyd med hvordan den ble. Jeg kommer nok til å bestille for 2010 og 2011 også på nyåret en gang.

Ellers så strikker jeg selvfølgelig. Nå holder jeg på med en jakke som heter Aidez og det er et gratismønster.

Det går ganske seint til tross for at jeg strikker med relativt tykt garn: Alaska fra Garnstudio og pinner 5.5. Fargen heter lys brunmelert og er i grunnen ganske gråbeige og trist. Det er fort gjort å få seg en overraskelse når man bestiller garn på nett. Fargen kan sannelig være ganske avvikende fra sånn det så ut på pc-skjermen. Jeg satser på at flettene og et fargerikt sjal kan live opp jakka litt.

Det er mange forskjellige fletter å forholde seg til på denne jakka og mønster og vridde masker både på framsiden og baksiden. Så da er det vel ikke så rart at det går litt treigt.

Mønsteret er laget sånn at man skal strikke bakstykkene og framstykken hver for seg i tre deler. Jeg plundret derfor litt med å få fletter og masker på riktig sted siden jeg ville strikke det sammen, for å slippe å sy. Jeg skal også sette ermene sammen med bolen og strikke raglanfelling i stedetfor å sy ermene i til slutt.

Det blir litt spennende hvordan det går, men det er flere andre som har gjort det samme har jeg sett på Ravelry, så jeg krysser fingrene for at det går bra.

Jeg håper at alle er sånn noenlunde i rute med juleforberedelsene og kan senke skuldrene litt også ønsker jeg alle som er innom en

RIKTIG GOD JUL! :)

Klar for kaldere dager

2011-12-12T08:34:00.001+01:00

Egentlig blir jeg aldri klar for kaldere dager, men med tunikaen Irish coffee er jeg hvertfall bedre forberedt.

Tykk og god ble denne, men så tunika-aktig ble den ikke i grunnen. Det skyldes antagelig modifikasjonene jeg har gjort på den. Først og fremst har jeg strikket lange ermer istedenfor korte. Jeg synes den er finere med korte ermer, men det fungerer overhodet ikke her. Jeg blir jo iskald på områder som er uten ull og funksjonelt må det være for at det ikke skal havne i skuffen.

Den kunne nok også vært lenger, for å få mer tunika-look, men jeg strikket faktisk lenger enn oppskriften, så det er litt mystisk.

Bortsett fra det er jeg fornøyd med denne. Grei ovenfra-og-ned strikk med fine fletter, som ikke var så vanskelige. Etter å ha strikket en del gensere og jakker ovenfra og ned, har jeg funnet fram til noen forandringer som fungerer. Ermene er strikket en størrelse større enn kroppen og jeg har prøvd underveis og tatt inn litt mer i sidene enn oppskriften sier.

Det er ikke uten grunn jeg tar mest hodeløse bilder, snakk om fårete smil! :)

Garnet er Cascade 220 i fargen turquose pebble og det ble bestilt fra Webs i USA. Cascade 220 er det mest populære garnet på Ravelry og det er lett å forstå hvorfor. Det er ganske rimelig, selv med porto og toll. Det er masse fine farger å velge mellom og det er godt å strikke med og resultatet blir bra

Garn med denne strikkefastheten som er 20 masker per 10 cm, er faktisk ikke så lett å skaffe i Norge, det er ikke en vanlig garntykkelse av en eller annen grunn. Etter at jeg bestilte fra USA, fant jeg ut at den norske nettbutikken Strikkinnom også selger Cascade 220, til en ikke altfor dyr penge.

Prosjektside på Ravelry

Ellers har jeg begynt å senke skuldrene litt når det gjelder juleforberedelser. Mesteparten av gavene er kjøpt inn, og vi skal bort julaften, så da er det ikke egentlig så mye som skal gjøres her hjemme. Mannen er vaskeansvarlig og litt pynt skal vi få til etterhvert. Jentene har bakt en kakesort og jeg tror vi sier oss fornøyd med det.

Hm, kanskje litt ensporet i fargevalget i klesvein...

Jeg har til og med fått kjøpt kjole til 50-årslaget til helgen, så da begynner ting å komme på stell.

Her i Oslo er det forreseten ufyselig vær i dag, med regn og islagte gater. Det er i grunnen ganske ok å tilbringe dagen hjemme.

Ha en fin førjulsuke! :)

Etter "bare" ti år presenteres: Energiteppet

2011-12-08T08:04:00.001+01:00

TTT- Ting tar tid! Det er definitivt tilfellet med dette lappeteppet. For omlag ti år siden strikket jeg nesten aldri. Skulle jeg driver med noe hobbyrelatert, så var det lappesøm. Jeg gikk ikke av veien for å begynne på store prosjekter og dette teppet var nummer fire i rekken.

Inspirasjonen til dette teppet fant jeg i boka: Patchwork av Kaffe Fasset. En fantastisk vakker bok, bredfull av vakre tepper fotografert i matchende omgivelser. Nå er ikke Fasset kjent for lettvinte løsninger, hverken når det gjelder strikking eller søm, og det gjaldt også teppet jeg begynte på. Det var et nitidig arbeid å kutte alle de de små stoffbitene som skulle til og siden sy de sammen igjen.

Jeg husker ikke lenger når jeg startet på teppet, men boka er fra 1997, så det må ha vært en gang etter det. Etterhvert kom livet litt i veien, med samlivsbrudd og flytting både en og to ganger. I 2007 ble det tatt fram igjen og jeg sydde noen flere lapper, før det ble pakket bort igjen. På dette tidspunktet strevde jeg også med å kombinere jobb og en stadig økende utmattelse, og overskudd til hobbyer fantes ikke.

I høst har jeg hatt vært så heldig å ha overskudd til å ta det fram igjen og gjøre det ferdig. Første steg på veien, var at jeg besluttet at det ikke trengte å være et stort sengeteppet. Et mindre teppet er bedre enn ikke noe teppe.

Jeg sydde sammen de lappene jeg hadde og lagde kant rundt av kvadrater i forskjellige farger. Det som har tatt mest tid og vært krevende er å sy sammen lappetopp, ullvatt og underside. Jeg valgte å quilte teppet i tre deler, som ble tatt i etapper med flere ukers mellomrom, og sydd sammen til ett stort teppe til slutt.

Baksiden ble lagd av stoff jeg hadde fra før og dermed måtte det skjøtes og lappes her og der. Det heter vel ikke lappeteppe for ingenting, og jeg synes det ble fint.

Nå ligger energiteppet på gjestesengen og lyser opp hele syrommet. Energiteppet heter det fordi det har så mange farger og fordi jeg blir glad av å se på det. Det var Sylvia som foreslo navnet i en kommentar tidligere og jeg adopterte det umiddelbart.

Jeg er kjempestolt over at jeg har klart å fullføre teppet etter så lang tid, og jeg synes det ble veldig fint rett og slett. Og selvskryt skal man høre på sa min mor, for det kommer fra hjertet.

Selv om jeg er veldig fornøyd, så skal jeg nok holde meg til mindre syprosjekter heretter. Prosjekter som er litt mer overkommerlige både når det gjelder tidsperspektiv og energinivå.

Ellers så er det bare å beklage lite julestemning på bloggen, men det reflekter den faktiske tilstanden i heimen også. Det er fortsatt lite julete aktiviteter og jeg kjenner at panikken kommer langsomt snikende. Fordelen med det er at det skjer det kanskje noe her snart. Tenåringen har heldigivis meldt seg frivillig til kakebaking i dag, hvis de bare klarer å få tak i smør eller noe som ligner.

Jeg har i hvertfall begynt å strikke en liten julepresang i det minste.

Ha en fortsatt fin førjulsuke! :)

De andre teppene mine kan beskues her, her og her.

Miraldas triangular shawl

2011-12-06T14:36:00.001+01:00

Da har jeg fått utnyttet dagslyset en dag det var innom og fått tatt noen brukbare bilder av Miraldas triangular shawl.

Mønsteret til dette sjalet finnes i boka Knitted lace of Estonia av Nancy Bush. Boka ble innkjøpt for en god stund siden, ene og alene for å strikke Miraldas sjal, siden jeg synes det er et nydelig mønster. Nå er det mange fine oppskrfiter i boka og også grunnoppskrifter på lace og border, så den bør absolutt være anvendelig til flere prosjeter.

Garnet jeg har brukt er Kampes entrådige ullgarn som har ca 600 meter på 100 gram. Det er ganske tynt og litt ujevnt spunnet, så jeg var spent på hvordan resultatet ville bli. I oppskriften står det oppgitt garnlengde 750 meter, men både jeg og andre har strikket sjalet med atskillig mindre garn. Jeg brukte 576 meter, så da var det bare 14 meter igjen av nøstet da jeg var ferdig. Ganske hårfint.

Sjalet strikkes nedenfra og opp. Det vil si at man starter med å legge opp over 300 masker og feller på annenhver omgang til man ender på toppen med bare noen få masker igjen. De første omgangene tar evigheter og det gjør i grunnen nuppeomgangene også, men når det er unnagjort så er det enkelt mønster og det går stadig raskere unna.

Jeg var spent på hvordan sjalet ble etter vask og blokking, siden det var et for meg ukjent garn. Det overgikk alle forventingene jeg hadde. Etter to omganger med håndvask og Milo, for å få bort sauelukten, var det skylling og en liten runde i sentrifugen. Det ble veldig mykt og fluffy etter vask og de fleste ujevnheter i spinningen forsvant. Det ble også en god del større. I det hele tatt var det utrolig morsomt å se forvandlingen fra andunge til svane etter blokking.

Dette sjalet ble jeg superfornøyd med. Jeg synes det er vakkert og det skal være mitt, bare mitt. Første anledning det skal brukes er feiringen av Tors 50-årsjubileum neste helg. Resten av antrekket er ikke klart enda, men jeg får se om jeg klarer å rote fram noe fra skapet som passer til vakkersjalet.

Fakta:
Mønster: Miralda's triangular shawl
Garn: Kampes entrådige ullgarn, Ganske billig, bare 62 svenske kroner for 100 gram. Mye sjal for pengene!
Pinner: Harmony woods rundpinne nr 4.
Prosjektside på Ravlery

Her er det fortsatt rolig med juleforberedelser. Litt gaver er innkjøpt, men helsa holder ikke til å stresse i noen særlig grad. Erfaringen tilsier at det blir jul hvert år likevel, og at det stort sett går bra. Ha en fortsatt fin uke! :)

Julesymysterium

2011-12-04T11:14:00.001+01:00

Inne på bloggen til Merete har det vært julesymysterium eller julegåte i noen dager nå. Istedet for å gjøre mer fornuftige juleforberedelser, kastet jeg meg heller med på denne spennende sygåten. Fire overkommerlige deler bestod mysteriet av, oppstart på onsdag og siste del i går. Siden jeg ikke kom i gang før fredag, ble det litt å ta igjen.

Her er første forberedelser og del 1 fullført. Stoffer skjært og strimler sydd sammen. Jeg synes jeg har mye stoff, men siden jeg har mange små biter, var det en utfordring å finne stoff som var lange nok til strimlene. Det begrenset stoffvalget en del, men uansett er det nesten alltid det å velge som tar mest tid. Siden jeg ikke visste hva det skulle bli, tok det ekstra lang tid.

Så kom det skikkelige utfordringer i del 2 for en med litt logistikkproblemer. Strimlene skulle skjæres 45 grader på skrå og hver strimmel i hver sin retning.

Det gikk faktisk bra, delene passet sammen. Etter dette måtte jeg kaste inn håndklet på fredagen, spenningen med 45-graders-beskjæring tok helt luven fra meg, så sammensying av delene måtte stå på lørdagens program.

Etter å startet med friskt mot på lørdag med sammensying av sikksakdelene (og et lite møte med sprettekniven før det ble bra) var det applikasjon av hjerter og resterende sammensying som var del 4 av mysteriumet. Resultatet ble en fin juleløper eller foreløpig toppen til en juleløper. Jeg hadde mistanke om at det var det det skulle bli, og siden jeg ikke har det fra før, så det passer veldig bra.

Som for mellom forside og bakside bruker jeg et gammelt håndkle. Det er vel og bra med gjenbruk, men det blir fryktelig masse frotte"smuler" overalt.

Nå er det quiltingen som gjenstår, og der sliter jeg litt. Jeg trodde ikke jeg var noen perfeksjonist, men her ser det ut til at forventingene til resultatet overgår evner og krefter. Foreløpig har sprettekniven vært min beste venn, og jeg har tatt en time-out for å prøve å senke ambisjonene litt. Ferdig løper blir derfor ikke å se foreløpig.

På fredag var jeg så heldig å få besøk av Anne-Kari med bloggen Quiltefia. Veldig koselig og hun er en kløpper både til å sy, strikke og hekle, så der var det masse inspirasjon å hente.

Kjempefin blomstrende duk, men Persille lar seg ikke imponere og sov uforstyrret sin skjønnhetssøvn i bakgrunnen.

Samme hekleteppet som jeg holder på med, og jeg skjønte at jeg måtte få litt friskere farger inn i mitt da jeg så hvor fint dette var.

Ha en fortsatt fin søndag!

Her står det visst julegavekjøp på planen, så det er bare å samle krefter! :)

Endelig desember

2011-12-01T10:24:00.001+01:00

I dag har kalenderen bikket over fra november, til langt mer lovende desember. I denne måneden blir det bursdag, jubileum, julaften og ikke minst snur sola og gir oss lengre dager igjen. Mye å glede seg til med andre ord. Så er det bare å håpe på at manglende juleforberedelser ikke fører til stress og kav i siste liten.

For å ta ting litt på forskudd har jeg kjøpt en førjulsgave til huset. Det er sjelden jeg kjøper noe nye interiørting, men huslyktene i serien Urbania fra Kähler har jeg falt pladask for. Det er tydeligvis fler som har gjort det samme, for de er vanskelige å få tak i. Jeg var heldig og fikk tak i det nest siste de hadde på Illums i Oslo.

Jeg har hatt mer hell, faktisk skikkelig vinnerflaks. Dette fine skjerfet vant jeg i blogglotteri bloggen Mitt litt om mere. Fargen har jeg fått velge selv og det er veldig hyggelig å få noe andre har laget til en forandring. Spesielt siden det er heklet, for det gjør jeg veldig lite av selv. Tusen takk! :)

Det er ikke bare november som er ferdig, men også to av prosjekter jeg har holdt på med i den siste tiden.

Både lappeteppet og Miraldas sjal er ferdige, men fotolys er det verre med. Jeg tror jeg kommer tilbake med nærmere presentasjon av begge når det blir mulig å ta bilder i dagslys uten at det regner og blåser fra en mørk himmel som i dag. Foreløpig konklusjon er at jeg er strålende fornøyd med både sjal og teppe, og at begge ble finere enn jeg hadde håpet på.

Ellers får jeg koselig strikkebesøk i dag, så da får jeg vel ta en liten oppryddning rundt om kring.

Ha en fin desemberdag! :)

Om Kaizers Orchestra, matte og genser-photoshoot

2011-11-27T14:52:00.001+01:00

Heisann Sveisann på Degsann!

Som de fleste oppegående lesere kanskje har fortsått allerede, er det ikke Vibeke, men hennes 17-år gamle datter som skriver dette inlegget her. Jeg syntes dette er en selvfølge i og med at jeg ikke fikk noen betaling for modelljobben jeg har prestert (som dere ser på bildene er det ikke Vibeke som er modell, det er meg hehe). Jeg spurte derfor om jeg ikke kunne få skrive følgende inlegg på bloggen noe som jeg fikk lov til.

Jeg ble veldig glad. Her er et bilde av meg med en genser mamma har strikket til meg.

Se så glad jeg ble!

Ellers så syntes jeg egentlig å ta disse bildene (og blogge) er en veldig fin avlastning fra å øve til mattetentamen.. i p-matte.. Ja jeg vet hva dere tenker "Trenger man øve til p-matte tentamen?" Ja det trenger jeg.. SHUT UP.. Det er egentlig det helgen min har bestått av, øving til mattetentamen altså. Som dere kanskje har skjønt er jeg ikke så god i matte, derfor trenger jeg å øve masse på det. Ellers har denne helgen har vært ganske betydningsløs i og med at jeg har sittet inne 24/7 og øvd og øvd og øvd. To høydepunkt er verdt og nevne da. På lørdag dro jeg og en vennine til løkka og tok en kaffe, det var selvføgelig veldig koselig. Mamma ble bare litt snurt siden jeg ikke kom hjem når det var lyst, da måtte vi vente med å ta bilder av genseren til i dag(søndag)

Applaus, applaus for nå braker det laus

OG et også helt fatastisk høydepunkt var at jeg på fredag etter norsktentamen, stakk en tur til pappa for å hente et par greier så jeg at jeg hadde fått post... Og ikke hvilken som helst post heller. Kaizers Orchestra hadde nemlig sendt meg den signerte blu-ray DVDen de hadde lovet. Personlig var jeg 80% sikker på at de hadde glemt det eller bare ikke gadd å sende den, men kudos til Kaizers som aldri svikter!! Jeg ble forresten så glad at jeg glemte å hente det jeg egentlig dro til pappa for.

Og ja resten av helgen har jeg tilbrakt forever alone oppe på rommet mitt sammen med potenser og pytagoras og andre gode venner. Jeg har hatt selskap fra Tore, Bjarte og Steinar fra radioresepsjonen på øret, men det viser seg at det er litt vanskelig å både følge med på det RR snakker om og matten. Så da prøvde jeg å høre på Kaizers istedet, men det funker rettt og slett ikke sånn ekstremt bra å synge med av full hals mens man driver med matte. Til slutt fant jeg ut at Foo Fighters er gull verdt å pugge matte sammen med.

For å hylle Kaizers Orchestra siden de var så greie å sendte meg dvden bestemte jeg meg for å pose som Janove Ottesen på de resterende bildene. Så her:


En av mine forsøk på den velkjente Janove-posen

Er ikke helt perfekt, men you know how you get to Carnigde Hall? Practice! Husk at Janno tross allt har hatt 19 mer år enn meg å øve seg på. Er forresten veldig verdt å nevne at Kaizers Orchestra vekket meg en mandagsmorgen, en nettsak om det finner du her:
Kan godt vekkes slik hver dag

Det var jo mildt sagt en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Dere trenger ikke se på videoen da, ser helt dust ut i den..


Dype tanker kreves for en god pose

Det skad ikkje å prøva

Men selvfølgelig vil jag aldri bli noen Janove Ottesen akkurat, og man skal jo være glad for at det bare fins en Janove hæ?


Fra venstre: Geir Zahl og Janove Ottesen

Dere får bedømme om jeg er noe flink på posen eller om jeg å øve mer :):)
Legger med et siste bilde fra da Kaizers vekket meg.


Fra Venstre: Rune Mink Kaizer, Geir Hellraizer Kaizer, Crazy Stalkerfan Nr.1 Starstruckesen og Janove The Jackal Kaizer

Håper dere likte blogginnlegget mitt, men hvis dere ikke gjør det, har det ikke nooeee å si fordi jeg gir dette blogginlegget 99RRer av hundre mulige SUCKERS!

BTW hvis dere vil ha flere innlegg fra meg og færre fra mamma er det helt forståelig, bare å si i fra hehe!

Sincerely Idunn <3

Slow motion

2011-11-24T14:01:00.001+01:00

Akkurat da jeg trodde jeg skulle klare å skli gjennom ubemerket, kom november og tok nakkegrep på meg. Da går alt litt tungt og i sakte fart. Det blir lite å vise fram, for ingenting blir ferdig. Det hjelper ikke på ferdigstillelsen at jeg har startet opp på mange prosjekter heller, men noe moro skal man jo ha.

Det mest oppsiktsvekkende er at jeg hekler! Det skjer ikke ofte, siden jeg aldri har blitt helt venn med fastmaskene, stavene og heklenålen.

Det fine hekleteppet til Garnstudio i det fargeskiftene garnet deres Drops Delight, var det som fikk meg til å forsøke. Da jeg i tillegg fant en vennlig sjel på Ravelry som hadde laget et diagram, som gjorde det mye lettere å tolke mønsteret, var jeg i gang. Det er ikke så verst å hekle disse rutene faktisk. Jeg tar en nå og da, og har det som langtidsprosjekt.

Tepper som langtidsprosjekt har jeg lang erfaring med. Dette teppet kan jeg faktisk ikke huske når jeg begynte på, men noe sier meg at et ti-årsjubileum meget mulig kan være forbigått i all stillhett. Nå nærmer det seg slutten, det gjenstår "bare" ca åtte meter med fin håndsøm, for å feste lukkekanten bak. Dette er virkelig slow motion i praksis.

I tillegg strikker jeg jo også selvfølgelig.

Tunikaen Irish coffee startet jeg opp med i helgen. Den strikkes i Cascade 220 Heathers, i fargen Turqoise pebble, bestilt hos Yarns. com.

En stund før det igjen, begynte jeg å strikke på ermene på flettejakka Aidez, i den litt triste og feilbestilte fargen av Drops Alaska, som jeg kjøpte på salg i våres. Jeg tenkte at fletter ville live den opp litt, men jeg er ikke sikker. Fargen er mer gråbrun enn på bildet.

Av en eller annen pussig grunn, har ikke Miralda-sjalet vokst så mye i det siste. Skikkelig slow motion her også med andre ord.

Julegaver sa du? De har jeg ikke sett. Det ser faktisk ikke ut som det blir så mange strikkete julegaver i år. Med mindre jeg får ånden over meg og tempoet opp noe grassalt i desember.

Heldigvis nærmer november seg slutten og til helgen er det første søndag i advent. Da blir det opphengig av lys ute og inne og det hjelper vanligvis på humøret.

Ha en fortsatt fin ~~november~~ uke! :)

Bedford-genser til datteren

2011-11-19T12:23:00.001+01:00

Hjemmestrikk står ikke så høyt i kurs lenger hos tenåringjentene i huset, så da 17-åringen ønsket seg hjemmestrikket genser var jeg ikke så vanskelig å be. Dessuten ønsker hønemorgenet i meg at hun alltid skal være varm og god, og en ullgenser er et godt tilskudd i så måte.

Etter litt leting på nett, ble vi enige om Bedford fra Brooklyn tweed. Fargen kunne gjerne være grå som i mønsteret med tweed-effekt. Originalgarnet er Shelter, som jeg akkurat har strikket skjerf og lue i. Garnet er relativt dyrt og med frakt og moms i tillegg, var det fristende å finne et litt rimeligere alternativ. Garn med strikkefasthet 20 masker per 10 cm er vanskelig å finne i Norge, men siden jeg strikker løst gikk for Rowan felted tweed med strikkefasthet på 22 masker per 10 cm.

Nydelig garn, lett og godt å strikke med og det frister til gjentagelse. Til tross for tynnere garn og et halvt nummer tynnere pinner (4,5), var det ikke noe problem å strikke bolen i passe størrelse. Dette til tross for at jeg valgte minste størrelse.

Ermene derimot var ikke like vellykket. Første forsøk kom ut for trangt og jeg måtte strikke på nytt med flere økninger. Kjedelig å strikke tre ermer, når det er så lite morsomt i utgangspunktet.

Mønsteret var litt kronglete og tidkrevende å strikke, men lett å lære seg. Ermene skulle strikkes med vrangsiden ut, men jeg strikket rett til sammenkoblingen med bolen og vrengte de så vrangmaskene kom ut da. Mønsteret har også flere vrangmasker enn rettmasker så det ble mange vrangmasker til sammen.

Det blir spennende å se om den passer for den er ikke prøvd på enda. 17-åringen kommer hit på mandag, men det blir vel neppe dagslysbilder med genseren på før til helgen igjen. I mellomtiden ble det bilder i rimfrosten som var i hagen i forigårs. Utrolig hvor kald man blir på fingrene under fotograferingen etterhvert.

Jeg er fornøyd med resutatet så langt, men mønstret var litt for tidkrevende og kjedelig til at jeg kommer til å strikke denne igjen. Garnet derimot skal jeg definitvt strikke av flere ganger.

Prosjektside på Ravelry

Her står kino på programmet. Min første 3D-film og jeg som for tiden er skeptisk til kino generellt og 3D spesielt lurer litt på hvordan dette går. Jeg er var for lyder og bevegelse, og det er jo ikke til å unngå på kino. Men av og til må jeg prøve meg og teste ut grensene litt. Kan jo hende det går bra også.

Ha en fin helg! :)

Et sort får og tilskudd til garnlageret

2011-11-16T10:38:00.001+01:00

Etterhvert som jeg har flere prosjekter på gang samtidig, oppstår nye behov for oppbevaring. Strikkekurven er allerede full og begge strikkemappene opptatt. Da var det på tide å ta fram sauestoffet fra Stoff og stil og sy en ny. At en annen løsning på "problemet" ville vært å gjøre noe ferdig, snakker vi ikke om.

Nå er jeg ikke så god på logistikk, og jeg er derfor veldig fornøyd med å få et helt sort får på strikkemappen. Akkurat som sist gang jeg sydde en sånn, brukte jeg Quiltefias gode bruksanvisning, med bilder av de forskjellige trinnene i prosessen.

Etter å ha forsøkt meg på å sy plagg, må jeg si at dette gikk lekende lett i forhold. Så greit gikk det at jeg har sydd litt mer på energiteppet mitt også, men enda er det langt til ferdigstillelse der.

Oppi strikkebagen ligger starten på Miralda-sjalet mitt. Bare en tynn tarm foreløpig, men det blir nok fint etterhvert. Jeg strikker med Kampes entrådige ullgarn, som også kommer fra Quiltefia. Det er litt ujevnt spunnet, men jeg tror det blir en fin effekt på dette sjalet.

Ellers har jeg vært en tur i Lillestrøm denne uka og fått en ny dose av Myers cocktail. Dette var tredje gangen og jeg skal ta det en gang til før jeg gjør en evaluering av effekten. Foreløpig er det ingen entydig, klar forbedring av dagsformen.

På turen var jeg også så heldig å treffe Linda fra Huset i midten. Hun introduserte meg for Lillestrøms garnbutikker. På Mauds garn var det godt tilbud på Evilla, og den sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg.

Det ble ett nøste med blå lace 6/1 og to nøster med en angorageit- og ullblanding i 6/2, dobbelt så tykt som lacen. Med en gang jeg kom hjem angret jeg på at jeg ikke hadde kjøpt mer, men sånn er det vel når man er garnavhengig, man kan aldri få nok.

Jeg har også fått garn i posten, et hespe med fint lace-garn fra Sanguine Gryphon:

Mithril heter dette, i fargen Evening star og det er kjøpt uten mål og mening, så det er foreløpig uvisst hva det skal bli, men vakkert er det hvertfall. Det er 100% merinoull og lengden er hele 685 meter på hespet.

Denne nettbutikken skal snart legges ned i nåværende form, så da fik jeg en unnskyldning for å kjøpe et siste nøste.

Jeg venter også på en annen forsendelse med garn fra USA, men det er til et bestemt prosjekt. Det tar gjerne et par uker i posten, lenger hvis det skal innom tollen, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet og strikke videre på prosjektene som fyller opp i kurver og mapper så lenge.

Ha en fortsatt fin uke! :)

To ferdige votter!

2011-11-13T15:14:00.001+01:00

Det hjelper å være litt streng mot seg selv. Så da jeg ga meg selv beskjed om at det ikke ble noen oppstart på nytt sjal før vottene var ferdige, så var det bare å sette i gang. Rart at det som regel er verre å utsette vott eller sokk nr 2 enn faktisk å strikke den. Den første enslige votten uten tommel har ligget og skult anklagende på meg i strikkekurven. Når jeg først fikk startet var strikkingen unnagjort på ganske kort tid. Det var også fordi jeg jukset litt.

Jeg startet å strikke votter etter oppskriften Woodruff mittens av Jared Flood. Mansjetten på vottene er fra denne oppskriften. Da jeg skulle begynne med flettene oppdaget jeg at det krevdes to flettepinner til flettene og i tilegg var det nupper på midten. Jeg liker forseggjorte mønstre det er ikke det, men jeg var ikke motivert for så avanserte votter akkurat nå. Det var viktigere å bli ferdig.

Løsningen ble å bruke en variant av flettene i oppskriften Bittas mittens, tilpasset maskeantallet på mine votter. Dette mønsteret er forresten gratis på Ravelry. Jeg er i grunnen fornøyd med min latskapsløsning, spesielt kombinasjonen mellom mansjetten og flettene liker jeg godt.

Nå har jeg for første gang et matchende vintersett med votter, skjerf og lue og er forberedt på kaldere vær.

Fakta:
Oppskrift: Woodruff mittens og Bittas mittens
Garn: Shelter
Pinner: nr 4 Knitpro harmony wood
Prosjektside på Ravelry

Siden jeg fikk ferdig vottene har jeg startet opp med Miranda's triangular shawl som har stått på ønskelista lenge. Bilde kommer når jeg har noe å vise fram. Det strikkes nedenfra og opp så nå har jeg over 300 masker på pinnene og det går derfor sakte framover.

Ha en fin uke! :)

Ugler!

2011-11-10T09:16:00.000+01:00

For å slippe å strikke på vott nr 2 (den første kan beskues her), har jeg strikket et lite uglesjal i stedet.

Jeg har lenge vært svak for de flettede uglene, som jeg først så på denne fine uglegenseren. Dette sjalet heter Hogwarts express og det er rimelig express-raskt å strikke også siden det er så stort felt med rettmasker. Sjalet eller skjerfet, for det er ganske langt og smalt, ble strikket med Fin fra Du store alpakka.

Hm, ugler! Veldig interessant. Jeg klarer nok å fange en av disse ganske kjapt. De virker ikke så spretne akkurat.

Fin er et veldig deilig, mykt og litt blankt garn, med halvparten hver av silke og alpakka. Ikke det mest velegnede til rettstrikk kanskje, siden fiberinnholdet gjør at garnet er lite elastisk og ujevnheter synes godt. Det blir nok uansett et behagelig sjal å surre rundt halsen i vinter.

Til øyne har jeg brukt Rocailles perler i str 6/0, også de fra Du store Alpakka. De er festet på underveis med heklenål.

Og vottene? De er faktisk ferdige de også. Kryss i taket og fortsettelse følger.

Ha en fin dag! :)

Vintersett i lilla

2011-11-06T13:08:00.001+01:00

I vinter skal jeg matche skikkelig når jeg er ute i kulda. Det blir en ny opplevelse, siden jeg aldri har hatt lue og skjerf strikket av samme garn tidligere. Tilfeldighetene har fått råde, og jeg har stort sett rasket til meg lue og skerf/sjal som har ligget nærmest på vei ut.

Nå må jeg bare sørge for at det matchende settet ligger nærmest døra, så jeg får brukt det sammen. Det er mulig at andre har forskjellig oppfatning av matche enn meg, siden mønsteret på skjerf og lue er ganske forskjellig. Det er imidlertid likt nok for meg, så jeg er fornøyd.

Begge deler er strikket i garnet Shelter i fargen Thistle fra Brooklyn tweed. Garnet ble innkjøpt i påsken på Purl Soho i New York av mannen i huset, etter nøye anvisninger. Nydelige farger på dette garnet, men litt trått og stivt å strikke med synes jeg. Etter vask ble det atskillig mykere og var vel verdt strevet.

Skjerfet Wayfarer ble påbegynt først og har vært en seig affære å få ferdig. Ingen grunn til det egentlig, siden det er forholdsvis tykt garn og tykke pinner. Årsaken har nok mer å gjøre med at jeg synes skjerf er fryktelig kjedelig å strikke og det har stadig måttet vike for andre prosjekter.

Lua heter Bramble beret og er et gratismøntser. Jeg strikket samme lua i fjor og det fristet til gjentagelse. Lua er kledelig på og flettemønsteret gir fin effekt. På samme måte som i fjor, ble bremmen litt løs. Hvis det blir en neste gang skal jeg legge opp færre masker og heller øke mer på selve lua.

Så nå er jeg nesten klar for en kjøligere værtype enn det vi har hatt i Oslo de siste dagene. Men, for all del det haster ikke, jeg er en frysepinn og kan godt vente på kuldegradene. Dessuten er jeg jo ikke ferdig, vottene mangler.

Påbegynt er de, men for tiden lider jeg av nr 2-syndromet noe som innebærer vegring av å påbegynne andre vott. Tommel på disse hadde vel gjort seg også, så det er bra at kulda holder seg borte foreløpig.

Nå har forresten Brooklyn tweed kommet med en lillesøster til garnet Shelter, nemlig garnet Loft som er tynnere (fingering) og i enda flere vakre farger. De har også kommet med en egen kolleksjon til garnet. Nydelige bilder og fristende mønster, vel verdt en titt. Jeg har hvertfall fått både nytt garn og flere nye oppskrifter på ønskelisten.

Prosjektside på Ravelry på skerf og lue.

Genseren Brownstone

2011-11-02T12:10:00.001+01:00

Da var november brått kommet, og skrinla mitt forsett om et siste oktoberinnlegg i år. Slutten av oktober har vært travel, med feiring av mannen i husets femtiårsjubileum. Fortsatt har vi den store feiringen til gode, siden den blir i desember. Fortsatt litt tid til å lade opp til ny dyst heldigvis.

Det er ikke så lett å vite hva man skal gi til en mann som påstår at han har alt og ikke ønsker seg noe. Hjemmestrikket genser hadde han imidlertid ikke, så da var dette en gylden anledning til å gi han det. At årsaken til at han ikke har hjemmestrikk, er at han stort sett holder koken for egen maskin og stort sett ikke trenger tykke lag, valgte jeg å overse. Det kommer nok iskalde dager denne vinteren også.

Fotografering av genseren Brownstone og den heldige mottaker, skulle foregå i Botanisk hage på Tøyen, i det nydelige søndagsværet. Speilreflekskameraet var med, denne gang skulle det bli skikkelige bilder, ikke noe mobiltøys. Litt kjedelig var det da, at batteriet til speilreflekskameraet lå igjen hjemme. Ingen bønn med andre ord, mobilbilder eller ikke noe.

Genseren ble prøvd på underveis, og den ble rekket opp en gang fordi den ble for stor. Nå ble den overraskende passelig og det er jeg selvfølgelig veldig fornøyd med. Fargegengivelsen på bildenene er ikke i nærheten av virkeligheten. Genseren er mørkegrønn med meleringer av flere andre farger.

Jeg tror ikke jeg har vært i Botanisk hage på høsten før, men det var vel verdt en tur. Det var vakkert med trærne som hadde pyntet seg i sin vakreste høstskrud.

Litt strikkefakta:

Garn: Holst supersoft, farge Mallard. På dette bildet vises fargespillet litt bedre, men den er grønnere i virkeligheten. Fargen er dessverre utgående hos Holst, men fortsatt er det litt igjen . Genseren ble strikket med dobbel tråd. på pinne 4 (vrangbord) og 4,5.

Mønster: Brownstone fra Brooklyn tweed. Et veldig greit og godt forklart mønster, ingen uklarheter underveis. Jeg strikket størrelse S (egentlig M siden jeg strikker løst) og bolen og ermene litt lenger. Jeg hevet også halsåpningen litt. Det var dels for å slippe så mye fram- og tilbakestrikking før det var helt nødvendig og dels fordi jeg synes det var finere med en litt kortere åpning.

Prosjektside på Ravelry

Etter turen i Botanisk hage spiste vi lunsj på den koselige lille kafeen Det grønne kjøkken, som tidligere het Torgerstuen.

Deilig mat og hyggelig stemning.

Skogsoppsuppa smakte fortreffelig.

Da krysser jeg fingrene for at det snart blir noen fine novemberdager også. Det er ikke min yndlingsmåned vi er inne i akkurat med eskalering av mørketiden. Godt det finnes stearinlys! Ha en fortsatt fin uke! :)

Si det med bilder 2

2011-10-26T20:27:00.001+02:00

Det er jo litt komisk, at det ikke blir bilder hverken i bloggrollen eller i mobil visning, når innlegget heter "Si det med bilder". Jeg vet ikke hvorfor det ikke skjer når bilder hentes fra Flickr og ikke fra harddisken som jeg vanligvis gjør?

Jeg fikk et par spørsmål som jeg skal prøve å svar på. Instagram-appen virker som et mobilkamera, men det er litt flere muligheter til å gi bildet forskjellige uttrykk og utseende enn på det vanlige mobilkameraet. Jeg bruker iPhone 4, og jeg er overrasket over at bildene blir såpass bra, jeg har aldri brydd meg om å bruke mobilkamera tidligere.

Den blå blomsten jeg tok bilde av, er jeg ganske sikker på er Tyrihjelm. Måtte google litt før jeg var sikker.

Da kommer det litt mer hverdag her hos meg:

Dagens outfit: Ishbel-sjalet og stor skinnveske, med plass til alt som trengs til en utfart.

Dagens tur går med tog til Lillestrøm for å få en dose med mineraler og vitaminer intravenøst, en såkalt Myers cocktail. Forrige gang jeg fikk den, sov jeg så utrolig godt om natten etterpå. Tror nok det var Magnesium-dosen som sørget for det.

Med på turen var også Knotty-vantene, som blir brukt daglig hele høsten og vinteren. På kalde dager med votter over. Kanskje på tide å supplere med et par til snart? Lommeboken er fra Paris, fint skal det være.

Lillestrøm kunne også by på Alt om håndarbeides strikkemagasin, som jeg har vært på utkikk etter. Kanskje kommer denne tverrstrikkede ponchoen av Lene Holm Samsøe på pinnene etter hvert. Den ser hvertfall utrolig lun og varm ut!

Dagens blomst er Praktsolbrud. Den har blomstret i ett, siden den ble plantet i juli. Helt fantastisk!

Kveldens strikketøy er Bedford-genseren til datteren. Yndlingssokkene er på og en ny episode av Matador går på Nett-tv.

I dag har jeg konsentrert meg om å bli ferdig med Wayfarer-skjerfet, for jeg begynner å bli ganske lei. Enden er faktisk nær!

Og der var det omsider ferdig! Litt kortere enn mønsteret, men hysj ikke si det til noen. Nå ligger det og tørker etter bløtlegging. Nå mangler bare matchende lue og votter. Jakka som skimtes under skjerfet er Peasy. Fine jakken! Ullklærne er virkelig i daglig bruk her i huset.

Jeg er nok snart tilbake med speilrefleksen, ha en fin uke så lenge! :)

Si det med bilder

2011-10-25T21:40:00.000+02:00

Etter at jeg innstallerte appen Instagram på iPhonen ble det med ett litt morsomt å ta bilder med mobilen. Jeg har hele tiden sverget til speilrefleks på grunn av bildekvaliteten, men med mobilen er det lettere å ta intuitive bilder av små ting i hverdagen. Med Instagram er det også mye lettere å dele bilder og overføre til Flickr.

Da ble det plutselig tatt en del bilder i går og i dag, så nå ~~spammer~~ tester jeg ut et blogginnlegg med gårsdagens ~~kjempespennende~~ begivenheter.

Lunsj med nybakte muffins og peppermyntete

Dagens gode gjerning (ser du det, Tor?)


Dagens strikketøy: kjedelig-å-strikke-skjerfet, "bare" 40 cm igjen...

Godt med en liten hvil, når dagen bestemte seg for å starte kvart over fire om morgenen.


Dagens tur: 10 minutter rundt kvartalet, men langt nok til å få med høstens vakre farger.


Dagens blomst


Dagens outfit, særs elegante joggesko

Dagens middag: tomat/grønnsakssuppe med hvitløksbrød


De rødeste neglene! Definitivt kke mine, men 17-åringen sine.

Gamle serier blir som nye? Tor og jeg følger med på den danske serien Matador på nett-tv.

Da var det visst kvelden, kanskje kommer det mer i morgen.

Perleskjerf og vinnerlykke

2011-10-24T08:39:00.001+02:00

Perleskjerfet Moraine er ferdig og det strikket seg nesten selv.

Det er litt merkelig hvordan noen prosjekter nesten flyr av pinnene, mens andre er uhyggelig seige å få ferdig. For min egen del har jeg merket meg at det går raskere hvis det er et nytt element i strikkingen, og denne gangen var det utprøving av perler for første gang. At mønsteret var veldig enkelt å lære seg utenat og at det var en KAL eller samstrikk på nett hjalp også veldgi godt på.

Litt styrete var det med alle perlene som måtte tres på før start og underveis stadig føres nedover tråden, men mest var det moro og fint ble det også synes jeg. Jeg strikker løst, så jeg brukte bare litt over 250 perler. De fleste bruker over 300, men jeg synes 2.45 m var langt nok for dette skjerfet. Det får være måte på hvor mange meter som skal danderes rundt halsen.

Garn: Wollmeise 100% i fargen Veilchen. Forbruk ca 80 gram.

Pinne: 3,5 Addi lace

Tidsforbruk: 6 dager (da strikket jeg (og sydde) på andre prosjekter samtidig)

Mønster: Moraine

Prosjektside på Ravelry

Vinnerlykken er ikke den største her i huset, men i forrige uke var jeg så heldig å vinne i blogglotteri hos Fiber & Art.

Bildet er tatt med Instagram på iPhonen. Mange artige effekter på dette programmet.

Jeg vantt papirlommetørkle-etui, noe som var helt supert siden jeg vanligvis er veldig dårlig på å huske og putte denslags i veska når jeg skal ut. Tenker det blir andre boller nå, spesielt siden jeg er soverømfindtlig for en del lyder og plastknitring i særdeleshet. Ingen knitring med dette etuiet! Takk til Linda, det var veldig hyggelig! :)

Persille hviler ut etter en muligens strabasiøs natt utendørs. Instagram-bilde igjen.

Ha en fin uke! :)

Om å bli ved sin lest...

2011-10-19T22:15:00.000+02:00

Når man har mange prosjekter på gang, noe jeg klaget litt over i forrige innlegg, skulle man tro det naturlige ville være å bli ferdige med disse.

Neida, isteden starter vi opp med et nytt prosjekt i en helt annen gate, ny og upløyd mark kan man si. Inspirert av diverse blogger (se f.eks Helles syskrin) der det trylles fram fantastisk flotte hjemmesydde plagg, bestemte jeg meg for å forsøke jeg også.

Jeg bestemte meg for å begynne enkelt med en bluse med et ikke fullt så enkelt navn: Jippi-Romantica-oh-yes-blusen fra boka Made by me, for anledningen innlånt på biblioteket. Opphavskvinnen til mønsteret har bloggen Jippiyes syblogg.

Det ble en relativt frustrerende syopplevelse. Hovedgrunnen var nok at jeg kjøpte veldig tynt stoff. Det var lite stødig og vanskelig både å klippe i og ikke minst å sy med. Ikke bra for en nybegynner. I tillegg minnet de kortfattede oppskriftene i boka meg litt om norske strikkeoppskrifter, det virket som det var forventet at man visste en god del fra før av.

For å få til halskanten måtte jeg til og med tråkle! Det har jeg ikke gjort siden barneskolen tror jeg, men kanskje man skal gjøre det når man syr plagg. Hva vet vel jeg? Etter hvert ble jeg litt mer uvøren for å få den ferdig før jeg ble lei, og det gikk visst like bra.

(Litt for) røft påsydd hjerte på den ene armen for å bryte det ensformige lilla.

Og resultatet: Veldig gjennomsiktig og tynn og egner seg nok best til sommerbruk. Jeg får litt sånn hjemmesydd tunika fra 70-talls-følelse med den lilla fargen, så det gjenstår å se hvor hyppig den blir brukt.

Litt artig å prøve å sy plagg, men jeg holder meg nok til strikking og enkel lappeteknikk som ikke krever kroppstilpasning heretter.

Perlende

2011-10-14T12:41:00.000+02:00

Da er perler for første gang involvert i et strikketøy her i huset. Jeg kom tilfeldigvis over en KAL (knit along) på skjerfet Moraine på Ravelry og meldte meg på. Mønsteret kom i går kveld og jeg er i gang.

Garnet er Wollmeise 100% i fargen Veilchen og perlene er fra Du store Alpakka. Jeg var sikker på at perlene skulle tres på underveis med heklenål, så jeg har satt himmel og jord i bevegelse (nesten) for å skaffe tilveie verdens minste heklenål.

0.75 mm er størrelsen på heklenålen men nettbutikken To Damer kunne opplyse om at de også hadde 0.6 og 0.5 så verdens minste er min ikke, selv om jeg måtte bruke makroobjektiv for å få tatt bilde av den. Veldig rask service forøvrig, jeg bestilte i går og fikk heklenålen i dag.

Da jeg fikk mønsteret viste det seg at perlene måtte tres på tråden på forhånd, heklenålmetoden dugde ikke. Så da var det bare å tre 350 perler på tråd uten nål, og det tok litt tid.

Det er likevel morsomt å prøve noe nytt og mønsteret er veldig enkelt å lære seg utenat, og jeg har blitt litt opphengt.

Det er typisk at det morsomme er det man egentlig ikke burde bruke tiden på. Isteden skulle jeg nok heller strikket mer på denne:

Genseren til mannen nærmer seg ferdig strikket, men han har tross alt bursdag i oktober så her er det bare tiden og veien.

Genseren til datteren er bare så vidt påbegynt. Nå ligger hun syk med feber, noe jeg har mistanke om at kommer av tynnkleddhet, så da synes morshjertet at denne haster litt.

Dette skjerfet haster ikke, så det får bare stille seg bakerst i strikkekøen en god stund.

Tredje runde av Norsk sokkedille som startet i kveld, tør jeg ikke tenke på en gang, så der må jeg nok stå over. Ikke ante jeg at en hobby kunne bli så travel!

Det blir nok litt mer perlestrikking i dag, men i morgen skal jeg strikke på genserene igjen...kanskje...

Ha en fin helg! :)

Maraton

2011-10-09T19:07:00.000+02:00

Denne sokkedillen jeg er med på nå, er nok det nærmeste jeg kommer et maraton i overskuelig framtid. Jeg har strikket sokker til jeg omtrent har sett mannen med ljåen. Mønsteret til sokkepar 2 ble publisert fredag ca kl 17 og jeg fikk startet omtrent 2 timer senere.

Jeg strikket vel til rundt kl 22 på fredag og da jeg stod opp lørdag, ganske tidlig var de første allerede ferdige. Aner ikke hvor de får disse turbopinnene sine fra, men de må i hvertfall ha tatt natten til hjelp. Lørdagen ble derfor ikke overraskende brukt til sokkestrikking.

Planen var først å bli ferdig på søndag, men jeg forstod ganske raskt at jeg måtte bli ferdig på lørdag hvis jeg skulle ha noen sjanse til å være blant de førti som gikk videre. Klokka ti på kvelden kastet jeg pinnene og da var jeg nr 27 til å bli ferdig. I dag morges/natt ca kl fem var alle førti plassene fyllt opp. Maken til raske strikkedamer!

Tror kanskje jeg skal kaste inn håndkle etter denne runden for et sånne strikkemaraton er nok ikke helt lurt å ta for mange av etter hverandre. Jeg ble litt sliten av nistrikkingen for å si det sånn. Fredag starter neste runde, så jeg satser på at jeg klarer å la være å kaste meg på, for det er moro å være med på samstrikk med så mange ivrige strikkere.

Sokkene er strikket i Sterk fra Du Store Alpakka på pinne nr 3. Mønsteret var enkelt å memorere heldigvis, så det var ikke nødvendig å følge med på det hele tiden. Så vidt jeg har skjønt blir sokkemønstrene publisert når sokkedillen er over.

Prosjektside på Ravelry

Jeg vandrer selvfølgelig ikke rundt i hagen i sokkelesten. Jeg har jo på meg mine elegante 15 år gamle "hagesko"!

Sokkedille og travle pinner

2011-10-07T09:55:00.000+02:00

Det er ikke jeg som har fått dilla på sokker, før faller vel himmelen ned i hodet på meg antagelig. Nei, det er en gruppe på Ravelry som heter Norsk Sokkedille 2011, og den går kort sagt ut på å strikke et par sokker så fort som mulig, så man kommer videre til neste runde. For hver runde blir det færre som komme med til neste omgang.

Jeg meldte meg på i våres og tenkte at det kunne kanskje være en fin måte å få strikket sokker på, også glemte jeg hele greia. I så stor grad at jeg faktisk nylig strikket et par sokker helt på eget initiativ og tenkte at nå ble det ikke flere sokker herfra på en stund.

Da Sokkedille-mønsteret dumpet ned i mailboksen, bestemte jeg meg først for å ikke bli med. Så studerte jeg mønsteret litt nærmere og det var fint og med striper atpå til. Jeg så en mulighet til å få brukt opp de få sokkegarnrestenen jeg hadde og kastet meg på likevel.

Første paret er ferdig og jeg klarte å komme videre til neste runde. Jeg brukte tre døgn og at jeg langt fra er en av raskeste sokkestrikkerne ble tidlig klart og det spørs nok om jeg kommer videre etter par nummer to.

Jeg har uansett fått et par nye sokker, som jeg ble overraskende fornøyd med, det odde restegarnsutvalget tatt i betraktning. Jeg kan gå så langt som å putte de i kategorien yndlingssokker. Her er det garnrester i Fabel, Fantasy, Noro og Impulse of Delight. Sokkene har passende nok fått navnet Salig blanding.

Ellers har jeg strikket fingervanter eller pulsvanter til sønnen etter oppskrift fra Anne på landet.

Disse er strikket i Abuelita tykk merino fra Pickles, i fargen gråpus. De ble utrolig myke og behagelige på. Et par av disse står høyt på ønskelisten min også, siden jeg har konstant kalde hender fra september til april. Det spørs bare når jeg får tid, nå er det nemlig veldig tett på strikkeplanen en tid framover.

Mannen (eller Tor som han insisterer på å bli kalt) fyller snart rundt år og i den forbindelse skal han for første gang få hjemmestrikket genser fra mine pinner. En Brownstone fra Brooklyn tweed er på gang, men det er fortsatt mye igjen på den. Ikke noe å vise fram foreløpig, bare en halv bol i mørkegrønt garn.

Ikke nok med det, men nå har datteren nokså uventet også bestilt en genser. Siden det er en sjelden foreteelse og hennes mor gjerne ser at hun kler seg i ull, var det bare å slå til på den. Det blir også en genser fra Brooklyn tweed: Bedford. På denne er det mye vrangmasker, så jeg er spent på hvordan det slår ut på tålmodigheten. Det får jeg se når jeg får startet opp.

Ellers så holder jeg på med et skjerf, et evighetsprosjekt antagelig og har i tillegg medlt meg på KAL (knit along) på Ravelry på ett til.

Ryktene sier også at neste mønster i Sokkedillen kommer tidligere enn planlagt, og jeg har ikke sokkegarn som passer. En tur til garnbutikken står dermed på programmet i dag og ellers ser det ut til å bli en travel helg.

Ha en fin helg dere også! :)

Som et lite skudd

2011-10-03T09:38:00.001+02:00

For en liten stund siden ble jeg ferdig med genseren Fisherman's pullover av Veera Vällimäki. Først nå i helgen fikk genser og mottaker møte hverandre for første gang. Genseren er strikket i størrelse 2 år, så jeg var ganske sikker på at det var mye å vokse i for en knapt halvannet-åring.

Det var det ikke, genseren satt som et lite skudd. Her er det minimalt å gå på. Som et lite skudd var forresten også den lille sjarmøren rundt om kring, og gjorde det vanskelig å få skarpe bilder i grått oktobervær.

Det ser ut som jeg må strikke en ny før ullgensersesongen er over eller hvertfall til neste høst. Jeg synes denne genseren er tøff og passformen er god på. Rask å strikke var den også med tykt garn og pinner nr 5. Mottakeren ser jo ganske fornøyd ut også, selv om jeg mistenker at det er mest fordi han likte å løpe/stabbe rundt i full fart ute.

Flere detaljer på forrige blogginlegg om genseren og prosjektside på Ravelry.

Jeg har også strikket en lue til han, som jeg forøvrig også var sikker på at var for stor. Det var den heller ikke, den passet også akkurat. Det er tydelig at det vokses raskere enn jeg forutså da jeg strikket.

Skepitsk! Skal jeg virkelig ha på meg denne lua inne?

Ørkeklaffene sitter fint, men jeg skulle gjerne hatt litt mere beskyttelse i panna. Kanskje man skulle forsøke en gang til og lage en liten brem foran med short rows?

Mønsteret til denne er Thorpe som egentlig er en voksenlue, men jeg brukte tynnere garn og pinner. En rest Cascade 220 og pinne nr 4. Det vil si at jeg strikket denne lua litt på lykke og fromme og er glad for at den passet så godt som den gjør.

Prosjektside på Ravelry

Ellers så har jeg det travelt i dag, siden jeg uforvarende meldte meg på Norsk Sokkedille i vår og nå er den plutselig i gang. Det gjelder å strikke et par sokker raskt nok til å få være med på runde nr 2. Folk er utrolig kjappe, så her er det bare å henge i!

Ha en fin uke! :)

Trekning i blogglotteriet!

2011-09-30T20:33:00.000+02:00

Da er det tid for trekning i blogglotteriet mitt, og jeg er så spent!

Det er veldig hygglig at så mange ville være med og ikke minst at dere lagt igjen så mange koselige meldinger. Det setter jeg veldig stor pris på. Jeg hadde ambisjon om å besøke alle bloggene deres før trekningen, men det har glippet litt på slutten, men jeg skal kose meg med de siste i helgen. Å ha blogglotteri er sannelig også en fin måte å oppdage nye, fine blogger på.

Nok preik kanskje og over til trekningen?

Først trekker jeg det rød/grønne Saroyan-sjalet siden det er størst, jeg brukte et helt hespe på 150 gram på det.

Random org. får hjelpe meg med trekningen. Jeg har laget en liste og det er i alt 105 lodd.

Vinneren er: maje76! Gratulerer! Det passer jo ekstra bra at det ble dette sjalet, siden hun skriver i kommentaren at rabarbrasjalet smeltet hjertet hennes. :)

Så er det det lysende grønne Clothilde-sjalet sin tur. Det blir spennende å se hvem som blir trukket nå!

Vinneren er: Ruth Dørum! Gratulerer! Ruth skriver at hun forelsket seg i det grønne, så det passet jo veldig bra her også!

Da trenger jeg navn og adresser. Det kan dere sende til lillegronne@gmail.com. Jeg skal på posten i morgen, og det hadde vært hyggelig å få sendt avgårde pakker allerede da.

Takk igjen til alle som var med. Helst ville jeg hatt premie til alle sammen.

God helg til alle! :)

Torsdag og snart trekning

2011-09-29T11:14:00.001+02:00

Dagene flyr avgårde her, og i morgen er det trekning i blogglotteriet mitt. Det er altså fortsatt mulig å hive seg med. Nå ligger begge sjalene pent til ny-blokking på hobbyrommet, så de blir klare til avsending etter trekning i fredag.

Begge sjalene er som nevnt i Wollmeise, og det er faktisk fullt mulig å bruke garnet til noe annet enn det jeg har strikket for de som foretrekker det. Det går jo an å ta en spansk en som jeg gjorde da jeg konverterte Herbivore-sjalet til et Frangipani-sjal tidligere i sommer:

Ellers så er det stort sett bare småting og ingenting morsomt på pinnene for tiden. Ingenting ferdig å vise fram har jeg heller. Det eneste jeg har gjort som jeg har fått ferdig er å skifte knapper i to kjøpeputer. Fra bling-knapper til forskjellige gamle knapper fra Mormors syskrin.

Ikke helt min stil med disse blanke knappene, men putene var fine og på salg attpå til.

Det var bedre. Forskjellige gamle knapper passer bedre "takras"-stilen som det er mest av hjemme hos oss. Litt herfra og litt derfra og det meste er gammelt.

Nå skal jeg ut og sjekke om sommeren har kommet tilbake, slik som meterologene så generøst lovet i går. Sola skinner hvertfall, så det ser lovende ut! Ha en fin dag! :)

Høstfryd / Autumn joy

2011-09-25T10:25:00.002+02:00

På Ravelry er det vanlig å gi strikkeplaggene egne navn. Jeg har sansen for det, og i stedet for å følge enkelte norske mønsterdesignere (som Garnstudio) og kalle jakken min for: "jakke strikket ovenfra og ned i Holst garn", velger jeg heller å kalle den Høstfryd eller Autmn joy. Planen er at de fageglade stripene skal holde humøret oppe når høsten og vinteren kommer.

Nå er ikke akkurat jakken helt egen design, jeg har plukket litt herfra og derfra. Jeg har brukt Featherweight som basismønster, men har gjort en del endringer underveis. Stripene fikk jeg inspirasjon til hos Liselotte, som igjen hadde fått inspirasjon herfra (Ravelry).

Jakken er strikket ovenfra og ned og den største endringen i forhold Featherweight-mønsteret var å lage en mye smalere kant eller knappestolpe foran og faktisk ha knapper i den. For å få til det, økte jeg på hver 4. runde langs forstykket for å få den litt bredere foran. Dette var i tillegg til de ordinære økningene i mønstret. For å få til den lille kraven med short rows, brukte jeg mønsteret fra Paulie.

Brr! Jammen var det kaldt ute denne hustrige høstmorgenen.

Jakken var artig å strikke. De forskjellige fargene gjorde at det var variasjon hele veien til tross for mange vrangomganger. Selv ermene gikk forholdsvis greit, siden det bare var å strikke en stripe til , og en til og så videre.

Størrelsen er veldig akkurat passe på alle måter. Det er litt flaks, siden jeg var mest opptatt av at den ikke skulle bli for liten og tenkte at det skulle bli en stor og god kosejakke. Mulig jeg undervurderte min egen størrelse litt der, men enden var i hvertfall god.

Da knappene skulle syes i, ble det en liten krise. Dagen før hadde jeg tatt meg fram gjennom hele byen til Knappehuset. Mye strabaser var det, siden det var buss for trikk, endrede ruter og dermed lengre å gå enn vanlig. Som vanlig kjøpte jeg en ekstra knapp, i alt ti. Dagen etter begynte jeg å sy i knappene, men da jeg nærmet meg slutten ble det åpenbart at det var en knapp for lite. Siden jeg hadde kjøpt en ekstra manglet det altså to knapper!

Leting ga ingen resultater, og siden det var lite trolig at hverken katten eller mannen hadde stukket av med dem var jeg litt rådvill. En ny tur til knappebutikken fristet lite, så siste håp var at det hadde havnet i søppelet. Etter at alt annet var prøvd var det ingen vei utenom, og etter en lite koselig gjennomleting fant jeg faktisk papirposen fra butikken med en knapp i! Lykke!

Fotogen? Niks, det genet har jeg aldri hatt.

Det ble mye om knappene. Knappehullene lagde jeg etter denne tutorialen. Knapphullene ble fine, bare vær obs på at det er svøp og snu teknikk her, sånn at det kan bli små hull hvis man som meg ikke er oppmerksom.

Ellers har jeg brukt pinne nr 3.5 på bolen. 3.75 på ermene siden jeg strikker strammere når det bare er glattstrikk. På rillekantene har jeg brukt 3.25 og nederest på ermene og bolen har jeg lagd I-cord.

Garnet er stort sett Holst supersoft med innslag av litt garn fra Geilsk og Nøstebarn som jeg hadde liggende. Følgende farger er brukt: Thruffle (Hovedfarge), Marlin, Hyacinth, Mallard, Larch, Damask, Aquamarine, Naturbeige fra Nøstebarn, Purple 30 (Geilsk), Crocus, Calypso, Cranberry, Coffee, Glacier, Heath, Willow, turqoise 28 (Geilsk), Redwood and Denim.

Prosjektside for Høstfryd på Ravelry

Minner om blogglotteriet mitt! :)

Ferdigstrikkete striper

2011-09-22T07:57:00.001+02:00

Veldig hyggelig at så mange vil være med på blogglotteriet mitt, og det er fortsatt ikke for sent!

Stripejakka Høstfryd er ferdigstrikket! Jeg er sikker på at ermestrikking går mye fortere med striper enn når det er ensfarget. Erme nr 2 pleier å være veldig tung å strikke her i huset, men denne gangen gikk det overraskende greit.

Det ble en liten krage i nakken på denne, nesten helt av seg selv. Det betyr at jeg frivillig har strikket short rows! Jeg takker nok en gang Vitamin D-jakka for at jeg har kommet over angsten for å strikke disse forkortede radene.

At kragestrikkingen gikk helt av seg selv, er selvfølgelig en liten overdrivelse. Jeg skjelte litt til gratismønsteret på jakka Paulie for å få det til.

Selv om strikkingen er ferdig så er det fortsatt litt som gjenstår. Den største og kjedeligste jobben er trådfesting på begge ermene. Det er mange, så jeg er glad jeg allerede har festet trådene på bolen. Deretter er det vasking og blokking/tørking og anskaffelse av knapper.

Apropos knapper, så var jeg så heldig å få skyss så jeg fikk dratt på sluttsalget til Du Store Alpakka på Grünerløkka. Veldig ergerlig at de legger ned butikken sin i Oslo synes jeg, den var et viktig tilskudd til mangfoldet av strikkebutikker i Oslo.

Planen var å få kjøpt noen fine treknapper til stripejakka. Det fant jeg ikke, men jeg klarte å få rasket med meg litt garn og annet stash tross dårlig form. Selvfølgelig brukte jeg mye mer penger enn jeg noensinne vil bruke på knapper til en jakke.

Det ble noen nøster Fin også måtte jeg jo prøve det nye garnet Hverdags. Jeg kjøpte knapper også, men disse er av bein/horn og for tunge til lettvektjakka jeg har strikket. Det spørs om jeg ikke må gå for noen lette plastknapper når det kommer til stykket.

Flere detaljer om stripejakka kommer når den er helt ferdig, med knapper og det hele.

Ha en fin dag! :)

2års-dag med navneforandring og gibort!

2011-09-20T08:06:00.000+02:00

I dag er det to år siden jeg skrev mitt første litt nølende blogginnlegg. At jeg skulle holde på såpass lenge som jeg har gjort hadde jeg ingen forhåpninger om den gang. Da visste jeg jo heller ikke hvor mange hyggelige folk som fantes i bloggverdenen og som har gjort hverdagen lysere med koselige kommentarer og fine, inspirerende blogginlegg.

Da jeg startet visste jeg heller ikke helt hvilken retning bloggen ville ta når det gjaldt innhold. Siden jeg egentlig er ganske opptatt av miljø, kalte jeg den "Vibekes lille grønne". Når jeg skriver egentlig, er det jo fordi ikke på noen måte har kommet til uttrykk i denne bloggen. I stedet har det blitt stadig mere ull, garn og strikking. Derfor synes jeg i grunnen det er ganske naturlig å omdøpe bloggen til Vibekes lille ullne i anledning dagen.

Når det er bursdag, så må det jo være gaver også. Bloggen har jo allerede fått seg en liten make-over med nytt navn, så da er det hyggelig med en liten gi-bort til dere som er innom og leser og skriver hyggelige kommentarer også.

De siste to årene har jeg strikket flere sjal enn jeg greier å bruke selv, så derfor vil jeg lodde ut to av de. De er så og si ubrukt og vil selvfølgelig være nyvasket og nyblokket når de sendes.

Det første er Saroyan-sjalet strikket i Wollmeise 100% i fargen Rahbarber:

Det andre er Clothilde i Wollmeise 100 % i fargen Frühling:

Trekningen blir neste fredag, altså 30. september. Legger du igjen en kommentar får du ett lodd, og lenker du til blogg-lotteriet fra din egen blogg blir det ett lodd til. Hvis du vil lage lenke, kan du bruke det øverste bildet til det.

Hvis du bare vil være med på trekningen av ett av sjalene, så skriv det også i kommentarfeltet.

Ellers er jeg slett ikke ferdig med forkjølelsen, immunforsvaret jobber virkelig på lavgir her. Tilstanden er utover vanlig slapp og det har derfor ikke blitt så mange kommentarer på deres blogger i det siste.

Jeg kommer sterkere tilbake, også håper jeg at mange vil være med på blogglotteriet mitt! :)

Oppussing pågår!

2011-09-17T17:45:00.001+02:00

Snart fyller bloggen to år og i den forbindelse blir det litt forandringer på bloggen i dagene framover. Sikkert mye fram og tilbake kjenner jeg meg selv rett.

Det blir nok noe feiring av en eller annen art, men akkurat nå er jeg sylte forkjølet og hodet virker ikke så godt til planlegging.

Kommer nok sterkere tilbake etterhvert.

Ha en fortsatt god helg! :)

Fotokurs: liv og lære...

2011-09-15T14:07:00.000+02:00

Jepp, så har man vært på fotokurs og skal vise hva man har lært.

Bare synd at de uteglemte det punktet om hvordan man lærte opp fotoobjektene slik at de var tålmodige og velvillig innstilt til klønete og fomlete fotografer. At fotomodellen, som i dette tilfellet var sønnen, kun hadde to minutter til rådighet hjalp i grunnen heller ikke.

I hvert fall, på bilturen hjem fra fotokurset fikk jeg ferdig denne lua, som sønnen hadde bestilt. Den er strikket i Abuelita tykk merino i fargen gråpus. Mønsteret var en modifisert utgave av Jacques Cousteau Hat. Jeg la opp 90 masker og strikket på pinne 5. Det gikk ikke helt opp i fellingen, men resultatet ble greit. Abuelita-garnet er utrolig mykt og veldig behagelig til luer, siden det ikke klør på de fleste.

Ellers var det en utrolig lærerik helg på fotokurs. Kurslederen Olav E. Storm var veldig kunnskapsrik, engasjert og flink til å formidle på en forståelig måte. Kurset ble holdt på fjellet, nærmere bestemt Venabu, så omgivelsene var det ingenting å utsette på.

Det var et innholdsrikt og hektisk kurs, som varte fra tidlig til sent. Det ble for hektisk for undertegnede, så jeg måtte melde meg ut inn i mellom. Jeg ble derfor heller ikke med på den felles fotoekskursjonen. Så mens de andre fikk anledning til å ta bilder på samme sted som Harald Solberg malte Vinternatt i Rondane, sullet jeg bare rundt utenfor hotellet.

Jeg fikk likevel skryt fra kursleder for bildet under, så da ble jeg fornøyd likevel.

Det var i det hele tatt mye nytt å lære for meg hvertfall, så nå er det bare å få satt det ut i praksis på hjemmebane.

Stripejakken var ikke med på tur. Nå er bolen ferdig og jeg tenkte jeg skulle få festet noen tråder før jeg strikket videre.

Plutselig var det ikke så morsomt med striper likevel, men må man så må man...

Ha en fin ukeslutt! :)

Stripeframgang og helgeforberedelser

2011-09-09T11:19:00.000+02:00

Da prøver jeg på den nesten umulige oppgaven det er å ta bilde av seg selv, med speilreflekskamera på strak arm. Den store utfordringen er da å holde kameraet rolig, samtidig som man trykker på avtrekkeren.

Hm, kanskje jeg trenger en stripete vest også?

Ja, vi har stativ, men gidder jeg ta det fram: nei.

Uansett, så ville jeg bare vise progresjonen på stripejakka mi i Supersoft fra Holst garn. Det går fremover, eller nedover skulle jeg kanskje si. Jeg har tatt utgangspunkt i mønsteret til Featherweight, for å få sånn ca riktig maskeantall. I fronten har jeg økt flere masker enn oppskriften tilsier, for jeg skal bare ha et smalt knappebånd, og ikke den brede kanten som er i mønsteret.

Jeg er litt i tvil om fargesammensetningen, men satser på at det blir bra til slutt. Tror nok denne jakken skal få lov til å bli ganske lang og god.

I helgen skal vi på fotokurs på fjellet. Jeg gleder meg, men da det tar seg jo ikke så godt ut å ta så lettvint på fotostativ og bildekvalitet. For å gjøre det godt igjen ~~litt bedre~~ kompletterer jeg blogginnlegget med noen blomsterbilder fra hagen. Det kunne jo være en mikroskopisk sjanse for at jeg må framvise bloggen på kurset, og da kan jeg vel ikke bare ha noen dårlige bilder av stripete strikketøy.

Sola treffer det fuktige terrassegulvet og gir en fin røykeffekt på den japanske lønnen.

Dessuten må jeg øve meg litt, for jeg skal bruke et helt annet speilreflekskamera enn jeg pleier. Siden vi vanligvis deler på vårt Cannon D550 speilrefleks, fikk vi låne et Nikon D3000 til kurset. Tor skal ha vårt siden det har flere objektiver, og han er den ivrigste til å skifte mellom de og å til bruke stativ.

Sedumtaket blomster og ser ut til å trives riktig bra. Det kan jo komme av at det har regnet jevnt og trutt siden det ble lagt

Selv sverger jeg til håndholdt kamera og det samme objektivet hele tiden, i litt dogmestil. Eller kanskje det kalles lettvintstil for alt jeg vet. Uansett så skal jeg kose meg og delta litt etter hvordan formen er. I morgen er det attpåtil meldt pent vær, så jeg krysser fingrene.


Praktsolbrud, er virkelig praktfull. I hvertfall den ene av de tre, som blomstrer ivrig og gjentagende. De to andre kommer seg forhåpentligvis til neste år.

Ønser alle en god og regnfri helg! :)

Innevær

2011-09-05T11:46:00.000+02:00

I dag blir jeg innendørs med tekoppen og det stripete strikketøyet mitt.

Utenfor regner det i bøtter og spann og det har det gjort kontinuerlig det siste halvannet døgnet.

Rart at det skal være så vanskelig å fotografere hvor mye det egentlig regner!

Og til meterologene som er usikre på hvor de store mengdene med regn kommer til å falle:

Et av stedene er i hvertfall rett utenfor husdøren her!

Ellers skal jeg fordype meg i Dr. Sarah Myhills artikkel/bok: Diagnosing and treating Chronic Fatigue Syndrome (CFS). Det er veldig interessant å lese hennes teori om at dysfunkskjon i mitokondriene (cellenes drivstoff) er årsaken til mange av plagene ME-pasienter har. Det er første gang jeg leser en logisk forklaring på hvorfor man er utmattet når man har ME og jeg synes mange puslespillbiter faller på plass.

Det tar bare litt tid å lese seg gjennom ca 140 sider på engelsk med medisinske uttrykk, men dette er så interessant at det skal jeg klare.

På tide å hvile hodet litt nå, med mer stripestrikking.

Ha en fin ukestart, med eller uten regn! :)

Det grønneste taket

2011-09-02T09:33:00.000+02:00

Denne uka har prosjekt "oppgradering av hage" blitt avsluttet. Nå blir vel egentlig aldri et hageprosjekt avsluttet, men i dette tilfellet var det siste behov for bruk av ekstern arbeidskraft.

Prikken over i-en kom denne uka, i form av grønne sedummatter som skulle legges på taket av uteboden. Dette grønne taket har jeg gledet meg til helt fra hageprosjektet startet, siden det er helt min egne idé og jeg tror det vil gi et ekstra estetisk løft.

Sedum er takknemlige planter å bruke siden de trenger lite vann og stell og de må heller ikke klippes. I tillegg får de fine høstfarger. Mer om Sedum kan du lese her.

Her er boden med grå takpapp, ganske kjedelig i grunnen.

Sedumen ble levert som kvadratiske matter, som lå oppå hverandre.

Forsiktig håndtering måtte til for å flytte sedummattene til taket.

Mattene legges på.

Voila! Grønt tak på plass! Litt rutetet foreløpig, men det vokser seg til og blir mer frodig etterhvert.

Dette er utsikten vår fra kjøkkenvinduet, og det er nesten sånn at jeg gleder meg til høsten for å se hvordan plantene skifter til høstfarger. Jeg er strålende fornøyd, jeg tror dette blir et tak til å bli i godt humør av, og det trenger en jo innimellom.

Det ble litt planter til overs og de ble lagt helt inntil boden til venstre. Der er det nesten for bratt til å plante noe, så jeg er spent på om disse klarer å etablere seg, eller om de kommer sigende nedover i regnvær.

Ellers er et stripete strikketøy påstartet, blider kommer når det blir litt mer å vise fram.

En god helg ønskes alle som er innom! :)

Postkassemoro

2011-08-30T10:51:00.001+02:00

Man får jo ikke mer moro enn det man lager selv, men i det siste har det faktisk dumpet et par ting ned i postkassa nesten helt uten min hjelp.

Anne Kari med bloggen QuilteFia har vært så snill å sende meg et hespe av Kampes entråds-garn. Det er 600 meter på 100 gram kjennes som et veldig godt garn. Jeg gleder meg til å prøve det, det må vel bli et sjal av et eller annet slag. Det var bare det å bestemme seg for hvilket som er fint nok.

I tillegg har jeg vært så heldig å vinne en liten premie fra Mitt litt om mere også.

En fin heklet eplefrisk bit som passer akkurat på et nøkkelknippe. Foreløpig har den havnet i den litt slunkne settekassen jeg kjøpte i fjor.

Den sikreste måten å få overraskelser i postkassen på er selvfølgelig å bestille noe selv. Da Pickles hadde portofri dag var jeg ikke vanskelig å be. Siden sønnen har bestilt lue hadde jeg jo også en god unskyldning.

Abuelita-garnet er veldig velegnet til luer, veldig mykt og kløfritt. Tre hesper er kanskje litt i meste laget til en lue, men det er jo alltid godt å ha litt på lager når det ubønnhørlig går mot kaldere tider. Garnet til venstre er det nye garnet til Pickles: Cash kid. Supermykt med 85 % kasjmir og resten kid-mohair. Lurer på om det ikke må bli pulsvanter etterhvert.

Ikke nok med det, men jeg har også fått en forsendelse fra Holst garn.

Jeg trengte to mørkegrønne nøster til et pågående prosjekt, og da er det jo lurt å fylle opp tollkvoten. Så da har jeg også bestilt flere 25 grams nøster i forskjellige farger. Det skal bli en stripejakke etterhvert. Garnet kom i går og nå har jeg drømt om stripejakken i hele natt, så nå har jeg bestilt flere små nøster i forskjellige farger, så jeg kan få startet opp.

Det ble mye til sammen når jeg startet å ramse opp, så da teller vel nesten ikke det jeg har kjøpt i butikk?

To nøster av sokkegarnet Sandnes fantasy og et 50 grams hespe av det nydelige Manos lace, innkjøpt i garnbutikken på Lambertsetersenteret. Jeg ble så begeistret over å finne lace-garn at jeg ikke kunne gå hjem uten. Sokkegarnet har jeg allerede strikket sokker av, to stykker også faktisk. Altså to sokker, ikke to par.

Mønsteret heter Nemesis og er et gratismønster. Mine to nøster Fantasy hadde samme farge og innfargning. Likevel var de ganske så forskjellige og jeg føler virkelig at jeg har fått to ulike sokker. En med striper og en uten. Det er mer forskjell i virkeligheten enn på bildet også. Jeg pleier ikke å være så nøye når det gjelder sokker, men dette irriterer meg litt. Note to self: sjekk fargene bedre i butikken.

Nå siste forsendelse fra Holst kommer i hus, er det nok kjøpestopp for en stund. Det er gjerne sånn det blir her i huset med perioder med og uten innkjøp av garn. Å ha litt garn på lager er viktig, jeg vet jo aldri når jeg får inspirasjon til et nytt prosjekt og da er det veldig praktisk å ha litt å velge i og få startet raskt.

Har du et stort garnlager eller kjøper du inn til spesielle prosjekter?

Her er det visst begge deler.

Ha en fin uke! :)

Frangipani-sjal og genser til liten herremann

2011-08-24T09:07:00.000+02:00

Takk for alle oppmuntrende kommentarer i forrige innlegg. Begge skjerfene er rekt opp og tilbake på nøstene. I stedenfor har jeg vært flink og strikket ferdig Frangipani-sjalet.

Det ble ingen perler siden de første jeg kjøpte var for små og siden har jeg ikke fått somlet meg til å reise til en butikk som har større perler. Dessuten skal dette være et hverdagssjal, så da er det i grunnen like greit uten.

Rent bortsett fra at jeg måtte strikke sjalet to ganger siden jeg ikke fant midten ved første forsøk og at glattstrikkdelen ble litt ujevn siden jeg brukte opprekksgarn, er jeg veldig fornøyd med dette.

Kitman lager fine og spesielle sjalmønstre synes jeg. og selv om lace-delen krever litt konsentrasjon så går til gjengjeld glattstrikkdelen raskt unna.

Jeg er sikker på at jeg blir mer fornøyd med dette sjalet enn Herbivore som jeg brukte garnet til først.

Det jeg er aller mest fornøyd med er at jeg akkurat oppdaget at designeren har valgt å bruke bilde av mitt Frangipani-sjal på toppen av mønstersiden sin. Moro! :)

Fakta
Mønster: Frangipani av Kitman Figueroa
Garn: Wollmeise 100% i fargen Förster's Glück
Forbruk: 140 gram
Pinner: 4 på lace-delen og 3.75 på glattstrikk. Her kunne jeg med hell ha brukt 3.5 for å få det litt jevnere.
Prosjektside på Ravelry

Ellers har jeg begynt med barnehagestrikk til bonusbarnebarnet. Første plagg ut er Fisherman's pullover av Veera Välimäki.

Veldig kjapp og grei strikk med tykt garn og liten størrelse. Genseren strikkes ovenfra og ned og mønsteret er veldig enkelt. Feltet med ribbestrikk gir en fin effekt og gjør genseren litt spesiell. Jeg brukte Cascade Yarns Ecological wool som jeg hadde på lager.

Genseren ble strikket på pinne nr 5 som det stod i oppskriften, men jeg synes sluttresultatet ble litt tett og stivt. Skulle jeg strikket på nytt ville jeg nok gått litt opp i pinnetykkelse. På den annen side strikket jeg minste størrelse som er to år til en ettåring, så med tykkere pinner ville den kanskje blitt for stor.

Ingen tråder er festet, for jeg aner i grunnen ikke hvor stor genser en femten måneders tass trenger. Satser på å få prøvd den på først for å se om jeg må gjøre noen justeringer.

Prosjektside på Ravelry

Bildene er tatt fra øvre del av hagen, på steintrappen og steinmuren. Vi ble veldig fornøyd med denne delen og jeg liker kjempegodt natursteinstrappen med timian rundt. Planen er at timianen skal vokse tett rundt trappen, sånn at det dufter når man går på den. Det blir nok ikke i år.

Vi har også fått en flott spiseplass her oppe og vi har allerede kost oss med flere gode måltider her.

Utsikten er heller ikke så verst og sannelig fikk jeg ikke lurt med et bilde til av Frangipani-sjalet. Flere bilder av hagen kommer etterhvert, men nå tror jeg dette innlegget er mer enn langt nok som det er.

Ha en fortsatt fin uke! :)

Hva er det med skjerf?

2011-08-19T10:58:00.000+02:00

Ja hva er det med skjerf? De er jo helt umulige å strikke! Etter fadesen med Frangipani-sjale t, trengte jeg litt trøst. Belønningen ble å finne fram noe av det fineste garnet jeg har, Gaia Lace fra The Sanguine Gryphon, og starte på et skerf i nydelig bladmønster.

Garnet er helt nydelig og består av 60% kashmir og 40% silke, ren luksus med andre ord. Det hjalp likevel ikke stort, for etter noen runder med skerfstrikking ble jeg overmannet av den store kjedsomheten. Det ble vel litt verre av at det var mønster på begge sider og det var lite logikk i mønsteret, så jeg måtte følge med på det hele tiden.

Det var bare å rekke opp hele sulamitten (nåja, det var ikke så veldig mye da...) å legge garnet på is til et mer inspirerende prosjekt. Jeg har jo strikket veldig mange sjal i det siste, så behovet er ikke overhengende akkurat. Tanken var derfor at et skjerf brukes litt anderledes og hadde vært mere nyttig.

Ny skjerfplan ble prøvd. Tykkere garn og tykke pinner skulle gjøre susen og få skjerfet til å vokse såpass raskt at jeg ikke mistet piffen.

Også her ble det brukt fint garn: Shelter fra Brooklyn tweed og mønsteret er Guernsey wrap. Det gikk ikke bedre denne gangen, noen runder ble strikket og kjedsomheten satte inn. Jeg har rett og slett ikke lyst til å fortsette. Det må være en god dose lyst og inspirasjon i strikkeprosjektene jeg har ellers går det tydeligvis ikke, uansett hvor lyst jeg har på skjerf.

Ett forsøk til skal jeg gi Shelter-garnet, siden det er innkjøpt til å bli skjerf. Jeg skal prøve på Wayfarer, som er smalere og kortere og da får jeg nok garn til lue og votter også. Jeg håper det skal være litt motiverende, men altfor optimistisk er jeg ikke...

I frustrasjon har jeg lagt opp til et par sokker! Siden jeg i grunnen ikke har noe akutt behov for hverken sjal eller jakker så prøver jeg å strikke noe fornuftig.

Jeg strikker i Fantasy fra Sandnes og som det tydelig vises fra bildene er nøstene ganske forskjellige til tross for lik farge og innfargning på magebeltet. Det blir to ganske ulike sokker, og det irriterer meg litt, men jeg skal jo bare tråkke på dem uansett.

Det var mine strikkefrustrasjoner for denne uken. Ellers så er høsten kommet plutselig og dette er første høsten hvor jeg ikke jobber, men bare er hjemme på grunn av helsa. Det er ganske tungt og jeg har litt problemer med å få fasong på dagene for tiden. Det går seg nok til og over jul skal jeg prøve meg på bittelitt jobbing igjen heldigvis. Satser også å få dreis på strikkeprosjektene igjen etter hvert også, jeg har noen planer i bakhodet.

Ønsker alle som er innom en god helg! :)

Flaggermusjakke?

2011-08-16T08:38:00.001+02:00

Den grønne Vitamin D-jakka som jeg var litt i tvil om fasongen på er ferdigstrikket!

Vidden kan jeg hvertfall ikke klage på, det ser jo nesten ut som flaggermusvinger når jeg holder den utspent. Det var ganske drøye runder på slutten, men alt i alt gikk den overraskende greit å strikke.

Garnet: Madelinetosh Pashmina er fantastisk mykt og behaglig, spesielt etter vask. Jeg har ikke vært borti noe lignende og at fargene er flotte gjør det ikke dårligere. Det var litt stivere før vask, men absolutt behagelig å strikke med, i grunnen en udelt positiv erfaring så langt. Det inneholder i tillegg til merinoull, både kashmir og silke noe som antagelig er årsaken til mykheten og at den faller pent.

Både ermene og selve jakka ble en del lengre etter vask. Det passet meg bra, for jeg er mye mer fornøyd med fasongen når det er litt lengde på den. Etter oppskriften skulle lengden foran være omtrent på magen, og det er ikke en lengde jeg liker. For å unngå det strikket jeg den ca 5 cm lengre i tillegg til at den vokste.

Denne jakka er strikket ovenfra og ned og mønsteret er veldig klart og godt forklart. Utfordringen for meg i dette mønsteret var short rowsene eller de forkortede radene som det heter på norsk. Jeg har aldri greid å få det pent tidligere, men nå ble det ikke så verst synes jeg. Det skyldes dels at det var godt forklart i mønsteret og dels at jeg fikk det vist i praksis på Strikkekafé. Takk til Linda for privatundervisningen!

Det er de forkortede radene som gir jakka den spesielle fasongen, at den svinger opp foran og er lengre bak. Jeg var så opptatt av short rowsene mens jeg strikket at jeg ikke la merke til at jeg økte på feil side av midtmasken midt oppi det hele. Så da jeg endelig var ferdig så var det bare å rekke opp alle forkortede radene og starte på nytt. Så da har jeg fått mye trening i det minste.

Fargen er litt grønnere enn bildene viser. Ingen av de fire nøstene jeg hadde var helt eksakt like, så jeg alternerte mellom to nøster annenhver rad mens jeg strikket. Unntaket er der de forkortede radene er, der kom jeg jo aldri ut til kanten igjen så jeg fikk skiftet farge. Det synes ganske godt, men jeg tror ikke det kommer til å plage meg noe større.

Alt i alt er jeg overraskende fornøyd med denne jakka, mest fordi den er så usannsynlig deilig å ha på.

Fakta
Mønster: Vitamin D av Heidi Kirrmaier - en av mine desiderte favorittdesignere på Ravelry. Tidligere har jeg strikket Atelier, Peasy, Buttercup og Grapevine etter hennes oppskrifter.
Garn: Madelinetosh Pashmina, kjøpt på Little knits
Garnforbruk: 350 gram
Pinner: Harmonywoodpinner i str 3.75
Tid: En knapp måned.
Prosjektside med flere bilder på Ravelry

Batik - sjalet som ble ferdig

2011-08-11T09:46:00.000+02:00

Selv om jeg måtte rekke opp Frangipani-sjalet på grunn av en idiotfeil, fikk jeg faktisk ferdig et annet Kitman-sjal før sommerferien. Det kan jo komme av at i det mønsteret stod det nøyaktig i oppskriften hvor midtmaskemarkørene skulle være, i motsetning til på Frangipani der jeg måtte telle selv...

Dette er Batik, også designet av Kitman Figueroa. Jeg liker veldig godt en del av sjalene hun har designet og Batik er intet unntak. Mønsteret er vakkert og litt intrikat, uten at det er spesielt vanskelig. Litt konsentrasjon må man imdilertid regne med, men resultatet er vel verdt innsatsen etter min mening.

Sjalet har jeg strikket med Wollmeise 100 % i fargen My old blue jeans. Det skal være en gave til svigermor, som er veldig glad i blått. Fargen er nydelig synes jeg og må være veldig anvendelig. Jeg ønsker meg i grunnen et i samme farge, for jeg har faktisk ingen blå sjal selv om skuffen er full.

Sjalet strikkes nedenfra og opp, noe som innebærer opplegging av masse masker og veldig lange runder i starten. Jeg liker likevel ganske godt denne måten å strikke sjal på, selv om det er litt vel spennende å se om første omgang med mønsterrepetisjoner faktisk stemmer med maskeantallet. Dessuten er jo belønningen at rundene blir behagelig korte etterhvert.

En annen ting jeg liker er at alle radene med mønsterrepetisjon er med i oppskriften både skrevet og på kart. Alt er tegnet opp fra rad 1 til 150 og når du er ferdig med et kart er det ingen repetisjoner, man går videre til neste kart. Det liker jeg for da kan jeg se progresjonen i alle radene som er ferdig strikket, og streket over i mønsteret med gul tusj.

Sjalet er strikket i størrelse medium, og det er ikke veldig stort. Tror nok ikke jeg vil anbefale noen å strikke størrelse small med mindre man bare skal ha det som et tørkle i halsen.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med kombinasjonen garn, farge og mønster i dette sjalet.

De som ønsker enda mer info, kan sjekke prosjektsiden på Ravelry.

Ellers har jeg faktisk fått lagt opp til et nytt Frangipani-sjal, med midtmasken på riktig sted denne gangen. For å holde motivasjonen oppe har jeg skumle planer om å debutere med perler i strikketøyet.

Ha en fortsatt fin uke! :)

Feriebilder

2011-08-09T09:02:00.000+02:00

Å ha feriebilder som overskrift er vel kanskje den sikreste måten å skremme bort potensielle lesere på? Hvem har vel ikke blitt utsatt for venners og slektningers uredigerte og mangfoldige billedsamling fra diverse ferier. Spesielt etter at digitalkameraene ble vanlige har bildeantallet nådd uante høyder hos de fleste.

Første uka var det ferie ved Mjøsa. Vakker byggåker i kveldssol.

Selv er jeg oppvokst med lysbilder og filmfremkalling. En 24 bilders film varte hele sommerferien og vel så det. Det var rene høytidsstunden da familien samlet seg i mørket foran lerretet for å se bildene fra ferien. Det ble gjerne mange overraskelser og så man teit ut på et bilde ble det likevel ubønnhørlig bevart for ettertiden.

Når man er på ferie på landet hører det med et bilde av søte kalver

Nå er det heldigvis mulig å ta flere bilder og å slette de som ser altfor ille ut. Ulempen er at det har lett for å bli mange bilder, altfor mange. Selv om jeg prøver å være selektiv og flink til å slette, har jeg snart 9000 bilder på hardisken!

Geiterams i kveldssol

Det hjelper jo ikke stort at både mannen og jeg er glade i å fotografere. Mannen er den tålmodige, han skifter objektiver, bruker stativ og drar på fotosafari. Jeg er den lettvinte som tar bilder rett utenfor husveggen og satser på at det blir bra. I det siste har vel ca 90% av bildene mine i tillegg hatt et strikkerelatert motiv.

Bildet er tatt på en av mannens fotosafarier. Her syklet han ut på Hvaler i før klokka seks en morgen! Nydelig morgenlys blir morgenfuglene til del.

I de siste årene har vi begynt å lage årsalbumer, altså ett album for hvert år med de viktigste begivenhetene. Da får vi hvertfall noen av bildene ut fra pc-en, men det er virkelig vanskelig å velge hvilke bilder som skal få være de spesielt utvalgte.

Fortsatt tidlig morgensafari på Hvaler

Antallet bilder fra ferien i år er 180 og da er det allerede slettet en del. Jeg synes det er mange bilder, men har likevel vanskelig for å kvitte meg med flere for de er jo fine og interessante hver på sin måte.

Solnedgang over Kråkerøy

Er det bare meg eller er det flere som har problemer med at de drukner i billedmengden? Gode tips mottas med takk! :)

P.S. Samtllige bilder er tatt av mannen. Bilder tatt av meg med strikkerelaterte ting på kommer snart! ;-)

Opp på hesten igjen

2011-08-06T21:45:00.000+02:00

Ferien nærmer seg slutten, vi har vært hjemme nesten en uke. Planen var å blogge med en gang jeg kom hjem, men hver dag har jeg utsatt det. Det har rett og slett vært litt tungt å komme i gang igjen etter de tragiske hendelsene 22. juli, jeg har ikke visst hva jeg skulle skrive siden jeg mangler ord for det som har skjedd.

Nå prøver jeg altså å komme meg opp på "blogghesten" igjen likevel og siden det meste er sagt mye bedre enn det jeg kan gjøre, går jeg over på den vanlige hverdagslige bloggingen.

Over til strikking med andre ord. Det har blitt litt strikking i ferien, først og fremst på den grønne Vitamin D-jakka, som jeg startet så vidt på før ferien. Linda i Huset i midten skrev om sin rare, grønne jakke i går og her kommer rar, grønn jakke nr 2.

Til venstre før vask (og med dårlig bekledning), til høyre etter.

Fasongen er litt spesiell på denne jakka, den er kortere foran enn bak og ganske vid. Meningen er at den skal falle i pene folder foran. Før vask var den bare rar og kort, og den var veldig nær opprekking.

Etter vask eller bløtlegging ble den en god del lenger og jeg bestemte at den skulle få leve videre. Etter at jeg har plukket opp masker langs siden og nakken og strikket ribbekant er den blitt kortere igjen og jeg tviler atter. Jeg liker nok egentlig best streite jakker som bare går rett ned, men det er så mange som har skrytt uhemmet av denne på Ravelry så får vel gi den en sjanse.

Uansett opprekking eller ikke så har jeg hvertfall lært meg å strikke short rows på en nesten anstendig måte. Fikk øvd meg litt ekstra, siden jeg oppdaget at jeg hadde økt i på feil sted da short rowsene var fullført og måtte rekke opp å gjøre det hele en gang til.

Det er ikke den eneste strikkefadesen i sommer. Jeg startet friskt på et Frangipani-sjal, designet av Kitman Figueroa.

Garnet var fra Herbivore-sjalet som ingen av gutta i familien tør å bruke og som jeg ikke liker fasongen på. Garnet ble strikket rett fra Herbivoren uten å gå veien om opprekking. Ganske fiffig i grunnen. Jeg hadde kommet langt, og var ferdig med mønsterdelen før jeg oppdaget idiotfeilen. Til tross for alle sjalenen jeg har strikket hadde jeg klart å sette maskemarkørene skjevt i sjalet. Midten var slett ikke på midten, snakk om amtatørfeil! Så nå har jeg verken Herbivore eller Frangipani, bare et garnnøste. Tredje forsøk går forhåpentligvis bedre.

Ha en fortsatt fin helg! :)

Ferietid

2011-07-18T10:19:00.000+02:00

Da står ferien for døren og kursen settes mot hytta ved Mjøsa i første omgang. Værmeldingen? Den har meldt regn hele uka, så jeg har nok vært mer entusiastisk før ferier ved tidligere anledninger.

Før i tiden derimot, var det alltid sol om sommeren. Det er sånn jeg husker det hvertfall... Her illustrert med et bilde av min søster og meg fra det glade 60-tall. Vi er korrekt antrukket i følge datidens bademote med bomullsbadedrakt og badehette. Vi hadde alltid badehetter, jeg antar det var for å holde håret tørt, men jeg er sannelig ikke sikker. Den litt misfornøyde minste er meg, jeg var kanskje ikke helt fornøyd med vanntemperaturen?

Når værmeldingen ikke er på vår side, gjelder det å ruste seg godt for inneaktiviteter. Det innebærer selvfølgelig en del strikking, og det er selvfølgelig viktig å ikke gå tom for prosjekter i løpet av ferien. Planene er som følger:

Jeg skal fortsette på jakka Vitamin-D i det fine Pashmina-garnet fra Madelinetosh, som jeg omsider har klart å finne et verdig prosjekt til. Her kommer det heftige short-rows runder etterhvert. Det er ikke min sterke side, men jeg er optimistisk og tror at jeg før eller siden må få det til å bli pent.

Skjærer det seg kan jeg alltid fortsette med Mandel-genseren i Drops alpakka Baby silk. Den ser ut til å bli litt saggete, så jeg er litt spent på resultatet.

Muligheten for sjalstrikk, må alltid være tilstede for en som nærmest er blitt litt avhengig. For at ikke skapene skal fylles opp fullstendig, er planen faktisk å rekke opp dette sjalet som ingen av gutta ville ha og jeg ikke liker. Det er fordelen med å bruke kvalitetsgarn, Wollmeise er verdt å rekke opp å strikke med en gang til. Mye moro for penga med andre ord. Planen er at det skal bli et Frangipani-sjal.

Hm, det ser ut til at jeg skal få nok å henge fingrene i på ferie.

Ikke alle skal på ferie, den yngre garde skal passe huset og male gjerdet. Det vil si, hvis det blir oppholdsvær selvfølgelig.

Vi satser på at det tamme ekornet på hytta ikke er skremt bort av regn og små feriegjester og holder oss med selskap denne uka. Nettilgangen er ikke-tilstedeværende og det er både litt deilig og litt frustrerende. Nå er det avreisetid og jeg bør vel kanskje pakke litt først. Pinner og garn har selvfølgelig førsteprioritet.

Ha en fin sommer så lenge! :)

En litt for rustikk vest og hageoppdatering

2011-07-14T14:01:00.001+02:00

Tiden flyr og jeg lurer litt på om jeg mentalt har tatt sommerferie, selv om vi ikke har forflyttet oss så mye som en meter enda. Det er også mindre motiverende å blogge merker jeg, når det som skal vises fram er litt mindre vellykket enn ønskelig.

Linvesten er ferdig, det var i grunnen en rask strikk på pinne nr 5. Dropsmønsteret var ikke innviklet som fryktet, men tvertimot enkelt. Litt for enkelt egentlig, jeg savnet litt mer gjennomtenkte løsninger. For det første var hele vesten i glattstrikk. Jeg har jo litt erfaring, så jeg burde vel skjønt at det ville føre til at alle ender og kanter ville krølle/rulle seg innover. Det liker jeg ikke spesielt godt, så nederst strikket jeg en kant i rillestrikk.

Videre heklet jeg rundt ermåpningene og plukket opp masker hele veien rundt foran og i nakken og strikket på noen runder med rillestrikk der også. Nå ruller den seg i det minste ikke lenger.

Jeg synes også det er veldig sparsommelig med "stoff" foran over brystet. Helst ville jeg kunne lukket den med en nål eller lignende, men det er ikke sjans i havet. Skulle jeg strikket den igjen, ville jeg nok økt mye mer foran. Nå ble den jo grei nok, men ikke noen stor hit tror jeg. Vesten skal få en sjanse gjennom resten av sommeren, så får vi se om den får leve eller om det blir kjøkkenkluter av den i steden.

Perfekt kamuflasjevest mot murvegg! Her vist bakfra.

Mønster: Asymetrisk vest fra Drops design
Garn: Drops Lin som gikk overraskende greit å strikke med.
Prosjektside på Ravelry

Det går fremover med hagen, og nå er det nesten bare utedboden som mangler og det gjør også snekkerne som skal lage den - foreløpig hvertfall. Jeg tenkte jeg skulle vise fram et bilde før og etter av inngangspartiet for å illustrere at en liten oppgradering var sårt tiltrengt.

Før: Oppkjørsel med innlagt bølgeeffekt og trapp med to særdeles høye (og ødelagte trinn). Stødig plassering av hagemøblene var umulig uten ekstra klosser under bena.

Etter: Rett oppkjørsel og trapp med jevne trappetrinn! Hvilken lykke!

Trenger jeg si at vi er strålende fornøyd over forbedringen! Litt småting skal på plass, som gelender. Det meste av plantene er også plantet, selv om det ser litt glissent ut nå før det gror til. Nå må vi bare prøvesitte litt rundt for å finne den beste plassen.

Ha en fortsatt fin uke! :)

Sommerstrikk, beplantning og en liten skatt

2011-07-06T10:31:00.001+02:00

Det har ikke blitt noe særlig sommerstrikk her i huset, det har gått i ull uansett årstid. Jeg overrasket derfor meg selv med å kjøpe lingarn på Drops sitt sommersalg. Ikke nok med det, jeg har begynt å strikke med det også. Jeg ble fristet da jeg så en fin linvest på bloggen til Bodil.

Veldig rustikt og uvant, både å strikke med lin og pinne nr 5. Dette er faktisk en Dropsoppskrift, noe jeg har prøvd å unngå siden jeg har hørt at oppskriftene skal være unødvendig rotete forklart. Foreløpig går det greit, men jeg er fortsatt spent på om jeg faktisk får ferdigstilt mitt første sommerprosjekt.

Det er et eller annet feil på kameraet i dag med dårlige bilder som resultat.

I hagen er beplantningen i gang, og det er ser ut til å bli veldig bra. Øverste del av hagen er bratt, så der satser vi på krypende og bunndekkende beplantning i felter. Nedre del av hagen, som forøvrig også er temmelig bratt, skal det være flere forskjellige stauder. Der er jeg temmelig spent, for jeg tror det blir en salig blanding av det meste, pga litt misforståelser og et hode (mitt) som er dårlig på planlegging.

Det var noen som lurte på om hagen var nyanlagt, men det er den ikke. Det er en gammel hage, men dårlig grunnarbeid og vedlikehold gjorde det nødvendig med en oppgradering. Oppkjørselen var som en berg- og dalbane og trappen til huset hadde seget, så to av trinnen var blitt nesten umulig å bestige. I tillegg manglet vi sitteplasser i skråningen og lagringsplass var også mangelvare.

Som ikke-utøvende arkeolog, er jeg over gjennomsnittet begeistret for små skatter som dukker opp fra undergrunnen. Denne fine lille flasken ble funnet i jorda under beplantningen i går, hel og fin og ca 10 cm høy. Et litt nyere enn funn jeg er vant til, så derfor lurer jeg på om noen vet hva denne kan ha vært brukt til? Medisin kanskje, eller blekk?

Mannen har makrofotografert noen av blomstene som skal plantes i hagen, og ville gjerne ha vist de fram. So here we goes:

Blodstorkenebb eller var det Rosestorkenebb?

Rosekattost eller var det Moskuskattost?

Bergknapp som skulle vært Oktoberbergknapp med rosa/ lilla blomster på høsten

Hva var nå dette igjen? Praktsolbrud viste det seg da jeg så på etiketten.

I mellomtiden, mens vi venter på at hagen skal bli ferdig går vi små turer og plukker markblomster, som er på sitt aller vakreste nå.

Denne fine buketten visnet nesten nesten over natten, men inne hos Anne på Landet er det tips om hvordan du kan få buketten til å vare lenger.

En liten sjalstim...

2011-07-03T11:36:00.000+02:00

Det ser ut til at jeg har kommet ut i en aldri så liten sjalstim. Nok et sjal er ferdig, det vil si det har vært ferdig en stund, men ikke blokket og fotografert.

Rock Island av Jared Flood er ferdig, strikket i Drops Lace. Det er i likhet med sjalet i forrige innlegg fjærlett, kun 63 gram garn gikk med og sjalet er ganske stort.

Jeg likte ikke å strikke med Drops Lace. Garnet var tynt som en tråd, lite elastisk og litt "dødt". Det var liksom ikke mulig å få noe tempo på pinnene, til tross for at det var mye rettstrikk. Garnet passer imidlertid godt til mønsteret, siden det ikke krever så jevn strikking og nesten er finere jo tynnere garn som er brukt.

Resultatet derimot ble jeg veldig fornøyd med. Sjalet er lett og samtidig varmt, et perfekt sommersjal med andre ord. Det blir nok en stund til jeg strikker med Drops Lace igjen, men utelukket er det ikke, siden jeg liker sjalet så godt.

Prosjektside på Ravelry med mer info for spesielt interesserte.

I hagen er ingen planter kommet i jorda foreløpig. Det er visst mandag som er den store dagen. I mellomtiden vanner jeg etter beste evne, og håper nesten at det ikke skal bli alt for fint og tørt vær.

Som bildet viser er det fortsatt et stykke igjen til hagen er ferdig, men det går framover og i løpet av juli skal det meste være gjort forhåpentligvis.

Og på pinnene? Et nytt sjal naturligvis... :)

Fjærlett

2011-06-30T09:31:00.001+02:00

For første gang har jeg strikket et sjal i skikkelig tynt lace-garn. Det ble en florlett sak!

Mønsteret heter Laminaria og er inspirert av estlandske sjal. Mønsteret er gratis og størrelsen kan varieres etter ønske og garnmengde. Dette ble ganske stort med åtte repetisjoner av stjernemønsteret øverst og seks repetisjoner av blomstermønsteret. Det var litt utfordrende med uvante måter å strikke mønster på. To masker skal økes til ni i en jafs for eksempel. Ikke vanskelig, bare nytt.

Garnet jeg har brukt er nydelige Silken Mystic fra Impulse of Delight. 50% silke og 50% merinoull og hele 846 meter på 110 gram. Til tross for at det var såpass tynt, var dette garnet godt å strikke med likevel. Jeg regner med at det er merinoulla som gjør det såpass elastisk og “fluffy” til tross for antall løpemeter.

Da garnet ankom fra Canada, ble jeg litt overrasket. Jeg trodde jeg hadde bestilt en farge som var mørkegrå, nesten svart. Isteden var den ganske lys, med lilla spetter. Når jeg går inn på nettbutikken og ser på fargen i ettertid, så er den jo nettopp grå med lilla spetter. Noen ganger tror jeg at jeg ser det jeg vil se, og det gjør jo ikke nettshopping av garn enklere!
Dette sjalet er overlevert til min mor i fødselsdagspresang. Må si jeg fikk veldig lyst på et florlett sjal i lace-garn selv også, og jeg har jo nesten ingen sjal fra før .*host*
Prosjektside på Ravelry
Ellers så skjer det masse i hagen for tiden. Det meste medfører en del støy, som saging og sliping, så jeg holder meg innendørs for det meste. I går ankom det imidlertid en anseelig mengde hageplanter og nå virrer jeg rundt og prøver å få en slags oversikt.

Det er ikke helt enkelt, siden noe som ikke var å få tak i er byttet ut med andre planter. I noen tilfeller har jeg ikke vært nøyaktig nok med plantenavn, så det er ikke akkurat det jeg hadde tenkt. I tillegg er det blitt forandringer i hagen underveis, så alt passer ikke der det opprinnelig var tenkt. Attpåtil ser det ut til at det er veldig mye av noe og for lite av andre ting.
Det blir nok bra til slutt, men akkurat nå surrer det litt mye oppe i hodet og jeg fant ut at det var best å avreagere med et blogginnlegg så lenge.
Ha en fin dag!

Dansk dille på rømmen

2011-06-27T10:26:00.003+02:00

Det er jeg som har vært på rømmen, ikke den danske dillen. Bare så det er oppklart. Forrige mandag kuliminerte bråket i forbindelse med hageoppgraderingen her i en sånn grad, at jeg synes det begynte å gå på helsa løs. Saging av steinheller er ikke noe sjakktrekk når man har ME og er "bittelitt" var for lyder.

Resten av uka ble derfor tilbragt på hytta, men gjett hva naboene rett over bukta drev med? Nettopp: saging av steinheller der også! Snakk om uflaks, men tross alt litt bedre enn hjemme, der de holdt på helt inntil husveggen.

Hva gjør man når man tilbringer nesten en uke alene på en hytte uten nettilgang? For min del ble det selvfølgelig strikking, og denne gangen kastet jeg meg på den danske sjaldillen Camomille.

Dette sjalet er veldig enkelt å strikke med rillestrikk hele veien ned til borden. Det eneste man må huske på er økninger og skifte fra dobbelt til enkel tråd hver fjerde runde og omvendt. Perfekt strikk i solveggen med lydbok til.

Borden er langdryg for å si det mildt, men lett å memorere og det er den som gjør sjalet spesielt. Det skulle visst vært to dusker på også i endene, men jeg avventer litt for jeg tror ikke jeg er så duskete av meg egentlig.

Sjalet ble strikket på fem dager,det er utrolig hvor mye strikketid man får når man plutselig har ferie. At jeg hadde greid å glemme å ta med sjal og vinden til dels var kald var også motiverende for rask ferdigstillelse.

Garnet er dansk det også og fra lageret. Rasmilla luksusgarn med 25% silke og 75% ull. Det gikk med ca 150 gram.

Planen var å begynne å bruke det uvasket og ublokket på hytta, men sauelukten tvang fram en aldri så liten vask. Man tager hva man haver, så da ble det grønnsåpevask og kombinert tørking og blokking utendørs på tørkesnora.

Hytteblokking på enkelt vis

Det fungerte supert siden det var et ganske så robust sjal i rillestrikk. Resultatet ble et lett og mykt sjal med en duft av frisk sjø, hvertfall hvis man legger godviljen til. Prosjektsiden på Ravelry har flere opplysninger for den som måtte være interessert.

Nå er jeg hjemme igjen og satser på å holde fortet her denne uken, siden de er ferdige med steinhelleskjæringen.

Ønsker alle en god juniuke! :)

Funderinger om ull på en regntung junidag

2011-06-17T14:02:00.000+02:00

Ja, jeg er litt i overkant opptatt av ull, og i det siste er det faktisk to ting jeg har fundert på når det gjelder temaet.

Først lurte jeg på hvem som hadde stukket av med ullvatten min. Jeg mente jeg hadde ganske mye og jeg skulle bruke det som fór i teppet jeg syr på. Teppet har forresten fått navn, Sylvia kalte det Energiteppet i en kommentar og det navnet adopterete jeg straks. Takk Sylvia!

Tilbake til ullvatten. Jeg fant posen til slutt, men kun med noen sørgelige rester i. Siden det går lenge mellom hver gang jeg syr og i tillegg er den eneste i huset som driver med den slags sysler, er nok synderen meg selv eller min dårlige hukommelse.

Ny ullvatt måtte kjøpes inn altså, og der røyk mitt første forsett om at jeg kun skulle bruke materialer jeg hadde. Etter at vatten var i hus, begynte jeg å fundere igjen. Vatten kommer i et tynt flak i størrelse dobbeltseng og vel så det og er derfor flatklemt i en pose. Veldig så tynn og flat den var også, og jeg kunne ikke huske at det var sånn sist gang.Kunne den bli mer fluffy etter en runde med spruteflasken?

Det kunne den definitivt, den økte volumet ganske så kraftig, som vist på bildet. Da begynte jeg å fundere på om det var så lurt. Det viser seg at det ikke er spesielt lett å sy tre lag pent sammen, når fóret er så fluffy. Det er omtrent like lett som å sy pene, rette sømmer i en dyne.

Selv om jeg har teppet i tre deler, er det fortsatt ganske store og uhåndterlige størrelser vi snakker om. Det er da jeg husker hvorfor jeg liker å sitte i fred og ro i sofaen og strikke i stedenfor å bakse med symaskinen. Fortsettelse følger forhåpentligvis etterhvert.

Jeg har fundert litt mer om ull, så de som har tålmodighet kan fortsette å lese, mens andre kan jo gjøre noe annet hyggelig.

Det strikkes for tiden på to sjal med garn av lace-kvalitet her i huset. Det ene er Rock Island-sjalet i Drops lace. Dette garnet har 800 meter per 100 gram og er i 30% silke og 70% alpakka.

Det turkise garnet er fra Drops, det grå er Silken Mystic

Det andre sjalet strikkes i Silken Mystic fra Impulse of Delight og består av 50% merinoull og 50% silke. Dette garnet har 860 meter per 100 gram.

Da trodde jo jeg at det garnet med mest løpemeter var det tynneste, men det er slettes ikke riktig i dette tilfellet. Garnet med 50 % merinoull virker tykkere og er langt mer spenstig å strikke med, til tross for flere meter. Drops lace derimot oppfører seg mer som sytråd og mangler elastikk.

Her kommer forskjellen på alpakka og merinoull veldig tydelig fram synes jeg, og jeg må si jeg heller veldig mot å ha merinoulla som en klar favoritt.

Drops-sjalet blir veldig mykt og deilig, det skal det ha. Selv om sjalet oppfører seg litt som en vaskefille.

Silken mystic sjalet blir fjærlett og mykt og garnet er godt å strikke med. Dette skal bli en gave, så mer informasjon om dette kommer senere.

Ellers så regner det ute, som det i grunnen har gjort mye i det siste. Alle bildene er derfor tatt inne og det er kun innesysler som blir begått her i dag.

Krysser fingrene for letter vær og ønsker alle en god helg! :)

Ullgenser i sommervarmen

2011-06-13T19:56:00.000+02:00

I fjor på disse tider skrev jeg et blogginnlegg der jeg lurte på når sommerstrikkingen begynte. Det ble ikke strikket en eneste sommertopp i bomull eller lin i løpet av sommeren, og det ser ikke ut til at det vil skje i år heller.

Sommeren er kort og garnlageret består nesten 100 % av ull. Frossen av meg er jeg også, så det er ikke noe problem å bruke ull i den varme årstiden. Selvfølgelig ikke på de varmeste dagene, men tidlig på dagen i går var det ikke noe problem.

En tur i skyggefulle Svartdalen var derfor en fin-fin anledning til å få luftet og fotografert den nye hybrid-genseren Buttervine. Borden i halsåpningen og nede på genseren, er fra Buttercup. Resten av mønsteret er etter Grapevine. Begge mønstrene er laget av Heidi Kirrmaier.

Sjalet er Calais shawl i Wollmeise Amethyst dark og er et mye brukt sommersjal.

Garnet er det deilige Geilsk tynd uld, som er mykt og har fine melerte farger. Det ligner til forveksling på Holst supersoft, men er mye mykere å strikke med. Jeg antar det er fordi spinneoljen er vasket ut i Geilsk i motsetning til Holst, det blir hvertfall ganske likt etterpå.

Garnet er tynt og veldig drøyt. Til denne genseren har det kun gått med 150 gram på pinne 3,5. I og med at den ble litt trang og litt kort, kunne jeg nok med hell ha kostet på meg å bruke litt mer garn. Det kan nok hende jeg forlenger den litt til høsten, hvis jeg får ånden over meg. Mer på Ravelry.

Ellers går det framover med hagen. Noen elementer er på plass, men det er enda en stund til vi kan ta den i bruk.

Persille benytter anledingen til å bli enda mer skitten en vanlig. I tillegg til rullerunder i støv og grus, har hun tydeligvis et sted hvor hun fyller på kvister og løv i hale og bakpart. Jeg er ganske glad for at vi ikke investerte i den lyse sofaen vi vurderte i fjor. Skinnsofaen fra 1976 er det liksom ikke så farlig med.

Skumle planer

2011-06-08T16:33:00.000+02:00

I helgen var jeg på kurs. Det var ikke sykurs, selv om det kan se sånn ut på bildet under. Det var et kurs som heter: ESP I: Fra magefølelse til målrettet selvutvikling og det ble holdt av Deborah Borgen fra Unique mind ESP. Et veldig morsomt og interessant kurs, som ga jordnære verktøy til bruk i hverdagen. Kurset varte i ti timer både lørdag og søndag og jeg er fortsatt i sjokk over at jeg klarte å gjennomføre det og endatil ha relativt godt med energi i dagene etterpå. Det kaller jeg skikkelig påfyll og kan anbefales!

Gulvbilde på mørkt rom gir definitivt også mørke bilder!

En bivirkning av kurset er at jeg har fått overskudd til å finne fram en gammel lappeteppe-UFO. Sist gang jeg sydde på dette tror jeg var i 2007. Sying har krevd for mye energi, men nå har jeg faktisk skumle planer om å få det ferdig.

Grunnen til at det har blitt liggende, er at jeg ikke har orket å lage nok lapper til å få sengeteppestørrelse på det. Planen nå er å sy sammen de lappene jeg har og ferdig med det. For å unngå et stort teppe som må fores og quiltes til slutt, så skal jeg lage 3-4 deler som jeg gjør ferdig for seg og så syr sammen.

Alt skal skje i et rolig og pent tempo, så det er derfor meningen at det skal ta den tiden det tar.

Ellers er dette uka for ferdigstillelser. Endelig har Buttercup/Grapevine-hybriden min blitt ferdig. Den har blitt liggende langt bak i køen og har lenge bare manglet litt på det andre ermet. Skal prøve å få tatt bilder med meg inni, men først må jeg ha noen til å ta bilde også må det slutte å regne.

Tror jeg skal prøve å hekle litt rundt halskanten, for den er litt vid. Dessverre er den ikke vid rundt magen, der er den heller litt trang. Jeg får satse på utvidelse ved bruk, eller det mindre sannsynlige alternativet slanking.

Honeybee cardigan nr 2

2011-06-06T19:40:00.000+02:00

Utrolig nok er jeg allerede klart å bli ferdig med jakke nr 2 til tross for min repetisjonsvegring.

Fototur til Botanisk hage i mangel på egen brukbar hage for tiden.

Lange ermer denne gangen, litt variasjon må det jo være tross alt. Siden det ikke er lenge siden jeg strikket den første Honeybee-jakka, så trodde jeg at jeg skulle huske det meste av hvordan den ble strikket.

Selve bie-mønsteret husket jeg sånn cirka, så de var det fort gjort å memorere, men da jeg kom til det punktet hvor ermer og bol skulle settes sammen var det blankt. Ikke sånn å forstå at jeg strikket uten oppskrift, men jeg husket lite av hvordan jeg gjorde det med den første. Så mye for å strikke to like ting rett etter hverandre altså.

Turen ble veldig kort, da vi ble overrasket av regn straks vi var innenfor porten!

Det jeg fikk fikset opp litt i forhold til sist var halskanten. Denne gangen plukket jeg opp flere masker rundt halslinningen før jeg strikket I-cord, og dermed fikk jeg halsåpning uten snurping denne gangen.

Vi søkte ly under et tre, før vi løp til bilen og ble skikkelig våte!

Jeg strikket en størrelse større, siden Wollmeise 100% er litt tynnere enn Wollmeise twin som jeg brukte sist. De virker like store, men det vil jeg finne bedre ut av når jeg får tak i knapper og får kneppet den igjen. Jeg er veldig fornøyd, og synes denne modellen blir kledelig på. Jeg lurer på om det skyldes elasiteten som lace-mønsteret gir, slik at den liksom former seg om kroppen, samtidig som det er litt å gå på til knappingen.

Fakta:
Mønster: Honeybee cardigan
Garn: Wollmeise 100 % merinoull i fargen Lila Ludmilla
Pinnenr 3.5
Garnforbruk: 185 gram - rett under to hesper.
Tidsforbruk: Tre uker
Prosjektside på Ravelry

I en tynn tråd...

2011-05-30T17:01:00.000+02:00

Først: takk for tips til kommentarproblemene jeg har hatt. Løsningen ble å laste ned nettleseren Google Chrom. Jeg har forsøkt å forandre innstillingene i den nye versjonen av Firefox uten hell, så inntil videre blir dette løsningen.

Drops lace som jeg kjøpte et hespe av på salget, er nå på pinnene. Det er nok det nærmeste jeg kommer å strikke med sytråd, for dette garnet er tynt!

Jeg har startet på et Rock Island - et sjal der borden nederst strikkes først, som en remse. Senere skal maskene plukkes opp langs langsiden på borden. Garnet er så tynt at mønsteret i borden nesten forsvinner. Det skal være en slags "sikk-sakk"-bord i midten, men den er ikke særlig tydelig.

Likevel er jeg litt fascinert av å strikke med Drops lace fordi jeg er spent på hvordan et sjal blir med så tynt garn. Fjærlett må det hvertfall bli, men blir det fint? Og blir det veldig lite, siden garnet er så tynt?

Tiden vil vise, det er nemlig åtte rader med mønster, som skal repeteres 71 ganger. Det tar litt tid, samtidig som det gjelder å bli ferdig før jeg blir lei av gjentagelsene. Foreløpig er det strikket 36 repetisjoner, noe som tilsier at jeg er så vidt over halvveis.

Honeybee-jakka går det også framover med. Den er ikke blitt neglisjert, men nærmest blitt litt tvangsstrikket på for å få framgang.

Det er ikke så mye igjen nå. Erme nummer to skal fullføres også er det knappestolper og halslinning som mangler. Den ser foreløpig litt stusslig ut der den henger i sin uferdige tilstand med løse tråder.

Jeg satser på at den ferdigstilte utgaven vil framstå litt mer fordelaktig og jeg har gitt meg selv tid ut uka til å bli ferdig. Da skal også de 71 repetisjonene på sjalet være ferdige. Så får vi se om jeg klarer mine egne "strenge" tidsfrister.

Ellers går det framover i hagen, selv om det er en stund til vi kan bruke den enda.

Det ser ut som det er gravd ut til svømmebasseng nederst på bildet, men det skal nok bare bli en ganske vanlig utebod. Med mindre anleggsgartneren har forandret planer uten å fortelle oss om det.

Formen er på vei oppover, men fortsatt ikke der den var før festlighetene forrige helg. Ting tar tid, men det gjelder bare å ha ~~et tonn med~~ litt tålmodighet så går det seg til igjen.

Ønsker alle en god uke! :)

Ingen kommentar

2011-05-26T08:37:00.001+02:00

Oppdatering herfra: Nå har jeg lastet ned nettleseren Google chrome og dermed er det ikke noe problem med å kommentere på andres blogger lengre. :)

Blogspot er trøblete her hos meg. Jeg klarer rett og slett ikke å få kommentert i andre blogger for tiden.

Jeg trodde problemet var løst da jeg skiftet nettleser. Mens Firefox ikke henter opp kommentarfeltet engang, så gir Explorer meg anledning til å skrive kommentarer, men ikke publiserere de, noe som er enda mer kjedelig i grunnen.

Håper på at problemet løser seg raskt, så jeg ikke blir tause Birgitte på ubestemt tid her.

Pausebilde: Peon fra hagen i fjor.

Ellers går alt i sakte fart her for tiden. Konfirmasjonen på søndag var både fin og hyggelig, men sånne utskeielser fører til mange dager på lavt eller heller utladet batteri i ettertid.

Når Blogspot og formen har bestemt seg for å vise seg fra en bedre side, kommer jeg sterkere tilbake.

Helt umystisk

2011-05-21T12:26:00.000+02:00

Sånn er det jo gjerne etter at mysterier er løst, da er det ikke så mystisk lenger. Jeg har løst sokkemysteriet til Bittami og har nå fått ferdig sokkepar nr 2 i vår. Det går jo nesten inflasjon i disse sokkene her, med tanke på at det har vært null par de siste 20 år.

Hva er det du driver med egentlig? Tråkker du på en stakkars søvning katt?

Fine og blå ble de, med stadig økende antall fletter nedover. Det er en høyre- og venstresokk, men det ser jeg kan bli en utfordring for jeg har de på meg feil i dag ser jeg, men på bildet er de riktige. Egentlig så er de like fine begge veier, så jeg tror jeg bare sier det er variasjon.


Er det mulig å få sove litt snart? Jeg har faktisk vært ute i hele natt!

Det eneste jeg kunne tenke meg anderledes med sokkene, var at de var litt lengre oppover leggen. Jeg kunne strikket lenger vrangbord, men siden jeg er sokkestrikkenovise tok jeg ikke sjansen på at jeg hadde garn nok. Siden det var mysterium, så visste jeg jo heller ikke hvor lange de var i utgangspunktet.

Garnbekymringen var helt unødvendig, det gikk bare med ca 60 gram på pinne nr 2.5. Noen fordeler skal man ha med å ha smale, korte føtter.

Mer på Ravelry.

Ellers, så har jeg startet på Honeybee-cardigan nr 2. Tror det var i et anfall av sinnsforvirring etter det siste mislykte jakkeprosjektet, da jeg følte for et prosjekt med stor sansynlighet for å bli bra. Jeg strikker vanligvis aldri noe to ganger, jeg har nemlig repetisjonsvegring. Første gang er spennende og interessant, andre gangen blir fort repeterende og kjedelig. Så jeg må ha vært litt bevisstløs i oppstartsøyeblikket.

Jeg kjenner kjedsomheten sige på, men heldigvis er jeg blitt ganske sta og utholdende med strikkeprosjekter, så jeg skal nok få den ferdig. Den strikkes i Wollmeise 100% i fargen Lila Ludmila denne gangen, og fargen er nydelig og inspirerer til å fortsette.

I tillegg kom jeg til å kjøpe litt garn på Drops-salget:

Garnet ble bestilt på Strikkenett.no og de sendte gratis for beløp over 500 kr, så det var jeg jo nødt til å benytte meg av. Dessuten var de superraske til å sende, så det var dagens reklame.

Jeg har konkrete planer for alt garnet og i tillegg er det Amerika-garn som roper på meg, så jeg må bare bite tennene sammen og strikke på Honeybee-jakka, så den blir raskt ferdig.

Hvis noen lurer på hvorfor alle bildene er tatt innendørs i disse vakre vårdagene, så er det fordi det ser sånn ut utenfor hos oss:

Massivt anleggsarbeid er på gang i hagen. Det skal bli veldig bra til slutt, men foreløpig er det ikke til å tenke på å ta med garn og strikkeprosjekter ut i jord og gjørme.

Her i huset skal den yngste tenåringen konfirmeres i morgen, men selskapet skal ikke holdes i hagen heldigvis.

En god helg ønskes til alle som er innom! :)

Svartdalen blir ny

2011-05-16T15:30:00.001+02:00

Da jeg startet bloggen, visste jeg ikke at den skulle bli så ensidig fokusert på strikking. Jeg har derfor mang en gang vurdert å omdøpe den til Vibekes lille ullne isteden.

I dag kommer altså omsider et helt grønt innlegg.

Vi er så heldige å bo rett ved et utrolig fint lite skogsområde: Svartdalen, med tursti langs Alanelva. Her er det nærmest urskog, med et utrolig mangfold av fugler og planter.

Veldig lang har ikke imidlertid ikke denne turstien vært. Som skiltet viser kun 0.3 km og tar vi med Svartdalsparken så er det vel en 0,8 km tur retur. Stien stoppet opp, fordi det ble for bratt på hver side av elva.

De siste årene har det blitt gjort en formidabel innsats og det er blitt bygget turvei gjennom kløfta, med hengebro på det mest ufremkommelige.

I dag var det høytidelig åpning, med masse folk og klipping av snor av Erik Solheim og Bård Folke Fredriksen.

Før brobyggingen så det sånn ut:

Dette er et dårlig bilde, men det eneste jeg fant. Vegetasjonen er så frodig at de bratte fjellveggene ikke synes.

Og sånn ser det ut i dag, med den nye turveien i drift. Dette gir en flott mulighet til lengre turer, og man kan faktisk følge Alna-elva oppover helt til Grorud. Så forlengelsen av turveien og turmulighetene har økt betraktelig.

Fantastisk flotte Piletrær

For min egen del er ikke formen bedre enn at jeg foreløpig holder meg til den "gamle" løypa og koser meg med den. Medregnet den bratte bakken opp fra Svartdalen blir på ca en kilometer og det holder i massevis. Jeg gleder meg heller til å kunne utvide løypa etter hvert som jeg forhåpentligvis blir bedre. Det er uansett en flott mulighet.

Jeg vil anbefale alle som bor i eller nærheten av Oslo og ta seg en tur i Svartdalen. Kart kan lastes ned herfra og dette skriver Miljøverndepartementet om åpningen.

En strålende 17.mai ønskes alle som er innom! :)

Suksess og fiasko

2011-05-11T11:21:00.000+02:00

Det ble visst en ufrivillig bloggpause her en ukes tid. Ledningen eller batteriladeren til pc-en sa plutselig takk for seg uten forvarsel. Selv om det fungerer greit å surfe med iPaden, så er den litt kronglete å blogge med. Nå er ny ledning anskaffet og pc-lykken i heimen gjenopprettet.

I tillegg har det strengt tatt ikke vært så fryktelig mye å blogge om. Jeg har strikket på et eksperiment, som viste seg å ikke komme helt heldig ut. Det er rart med det, men det er mye morsommere å blogge om ting som blir fine, enn det som blir fiasko.

Utgangspunktet var en nær forestående konfirmasjon, der jeg trengte en lett bolero/jakke til å ha over den ermeløse kjolen jeg skal ha på meg. Jeg antar hvertfall at det kan bli bruk for noe sånt, hvis det blir litt hustrig.

Planen var å strikke denne:

Lalique. Bilde lånt fra Ravelry

Siden jeg hadde mønster, kan man jo lure på hvor eksperimentelt dette egentlig var, men jeg hadde noen utfordringer:

* Jeg valgte en annen type garn, noe som førte til at strikkefastheten overhodet ikke stemte, men jeg tenkte det gikk bra likevel. Det var feil.

* Garnvalget var naturhvitt, noe som kunne få jakken til å se ut som en sengehygge til bestemor. Det stemte.

* Isydde ermer på en lace-jakke forekom meg veldig eksperimentelt og et sjansespill å få pent. Det stemte også.

At jeg i tillegg har strikket feil på det veldig enkle bølgemønsteret, tror jeg bare jeg forbigår i stillhet (nesten...).

Resultatet ble altså en altfor trang og kort jakke, med ett erme lite pent sydd i . Det andre har jeg ikke tenkt til å prøve meg på en gang. Hvis det hadde blitt vellykket, tenkte jeg at jeg kunne farge jakken i en mer brukandes farge etter konfirmasjonen. Nå havner den nok innerst et skap til jeg orker å ta fatt på opprekking.


Nærbilde av begredelighetene

Eksperimentet gikk altså i vasken og det er vel sånt som skjer. Ikke har jeg fått noe bedre forhold til isydde ermer heller, så da fortsetter jeg å gå for raglan-varianten framover.

Og suksessen? Den var ikke på strikkefronten og egentlig ingen suksess heller, men vi traff hvertfall ganske godt på blomstringen av ymse trær i Botanisk hage på Tøyen på søndag. Mange vakre trær viste seg i sin fulle blomsterprakt.

Det er blitt en årlig tradisjon med en vårlig tur til Botanisk hage. Målet for året er å få tatt en sommerlig og høstlig tur dit også. Det er utrolig flott der og mye fint å se på for den som liker planter.

Og konfirmasjonen: Tenker jeg roter litt i haugen av sjal og finner et som passer sånn noenlunde for anledningen.

Ha en fortsatt fin uke! :)

Mystiske sokker

2011-05-03T14:23:00.000+02:00

Helt siden jeg fikk ferdig mitt første sokkepar på 25 år, har de sittet som limt på føttene mine. Jeg ante ikke at det var så stas med fine hjemmestrikkete sokker. Siden de av og til bør vaskes så hadde det vært stas (og praktisk) med mer enn ett par.

Høyre sokk etter at første del av mysteriet var løst

Jeg var derfor ikke vanskelig å be, da det ble arrangert sokkemysterium på Hobbyboden. Mysteriet består i at mønsteret blir gitt ut i flere deler, og man vet ikke hvordan sluttresultatet blir før man begynner. Siden det er en uke mellom hvert mønsterslipp, er det også mulig å rekke å strikke på begge sokkene. Veldig praktisk for en som har problemer med å strikke den andre sokken.

Forrige tirsdag kom første del, og jeg hadde faktisk strikket både på høyre og venstre fot før andre del av mønsteret kom i går kveld.

Andre del strikket på venstre fot

Det er Bittami som har laget mysteriet for oss, og på bloggen hennes kan du se flere løsninger på første del av mysteriet.

Høyre og venstre sokk har speilvendt mønster ser det ut til og det er da også eget mønster til hver fot. I tillegg er det eget mønster på baksiden, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Baksiden av venstre sokk

Jeg er ferdig med del to av mysteriet på venstre sokk, og jeg ser at mønsteret nok hadde kommet enda bedre til sin rett med et helt ensfarget garn. Men, man tager hvad man haver som det heter og siden jeg ikke akkurat har hamstret sokkegarn så var ikke utvalget overveldende stort.

I februar var jeg så heldig å vinne et hespe sokkegarn i den månedlige prisutdelingen på Ravelry i gruppa 11 shawls in 2011. Et fint hespe med Hairball yarn i blandingen 60% ull, 30% bambus og 10% nylon.

Garnet har litt glans i seg på grunn av bambusen og er godt å strikke med. Jeg strikker på pinne 2,5 og siden garnet er ganske tynt ser sokken nesten litt liten ut. Siden jeg får tredd den på foten så regner jeg med at det går bra. Før neste del av mønsteret kommer ut neste mandag, skal jeg ha høyre sokken ferdig også.

Det er ikke bare sokkestrikking her for tiden. Honeybee-jakka har fått knapper så nå kan den erklæres fiks og ferdig.

Knappene ble som vanlig innkjøpt på Knappehuset eller strengt tatt så heter det vel Perlehuset nå. De har så stort utvalg at man sjelden går skuffet hjem. Jakka er egentlig litt mørkere og knappene lysere, så kontrasten er ikke så stor som bildet viser. Jeg ville ha litt nøytrale knapper, siden jakka har så mye farger og mønster og disse passer bra synes jeg.

Jeg er bare nødt til å vaske poten grundig akkurat mens du tar bilde...

Persille var med ut på fotografering og hun er seriøst den mest umulige katten å ta bilder av. Hun snur som regel alltid hodet bort og om det er sjenanse eller om hun er ufotogen eller fotografen som er talentløs vet jeg ikke.

Ha en fin dag! :)